Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Rødt kommer med frieri til petroleumsindustrien i forslag til nytt stortingsprogram:

Skroter oljesluttdato

BYGGE OPP: Rødts nestleder Marie Sneve Martinussen vil heller bygge opp alternativ industri til oljeindustrien, som verftsindustrien, enn å sette en sluttdato for norsk olje og gass. Her fra Kværner Stord med Fellesforbundets klubbleder Amram Hadida i 2019.FOTO: ANNE KARI HINNA

SNUR: Flertallet Rødts programkomité vil ikke ha noen frist for stopp i norsk oljeproduksjon. Samtidig vil partiet skape 100.000 nye jobber i industrien innen 2025.

Ved stortingsvalget i 2017 gikk både Rødt og Miljøpartiet de Grønne (MDG) til valg på en sluttdato for norsk olje- og gassvirksomhet. I Rødts stortingsprogram for inneværende periode står det at minst 90 prosent av utvinningen av norsk olje og gass skal stanses innen 2030.

I Rødts utkast til nytt program, som legges fram i dag, går et stort flertall i programkomiteen inn for å stryke formuleringen om en sluttdato. Ni av elleve av komiteens medlemmer vil heller slå fast at «Nedtrapping av olje- og gassnæringen skal skje planmessig og demokratisk styrt for å hindre tap av arbeidsplasser».

– Å programfeste en sluttdato er ikke nødvendigvis den riktige strategien for å få med seg industriarbeidere og det store flertallet. Jeg har opplevd flere ganger i diskusjoner med oljearbeidere at vi ikke kommer lenger enn til sluttdato. Det er synd for miljøkampen. Den tida kunne man brukt til å diskutere det mange flere er enige om, nemlig å slutte å lete etter olje, sier Rødt-nestleder og leder av programkomiteen Marie Sneve Martinussen.

– Skal Johan Sverdrup-feltet da produsere fram til 2070 som planlagt?

– Jeg tror ikke de kommer til å produsere til 2070. Jeg tror verden vil nå sine klimamål, noe som betyr netto null utslipp i 2050 og at verden ikke vil bruke vår petroleum, sier Martinussen.

Kamp på landsmøtet

Allerede nå varsles det imidlertid kampvotering på landsmøtet fra et mindretall i programkomiteen. De er for å beholde sluttdatoen.

Mailiss Solheim, leder av Rødt Bergen, og Rød Ungdom-leder Alberte Bekkhus har tatt ut dissens og krever å ha en sluttdato i programmet. De vil slå fast at «Utvinning av norsk olje og gass skal reduseres med minst 55 prosent innen 2030, og med minst 95 prosent innen 2040».

– På landsmøtet i fjor vedtok vi inn i strategien at Rødt skal være det tydeligste miljøpartiet på venstresida. Jeg mener at vi ikke klarer det om vi ikke setter et måltall for når vi skal nå klimamålene våre, sier Solheim.

Hun sier videre at hun er genuint redd for at den aktive og demokratiske miljøbevegelsen kan miste tiltro til Rødt om man ikke tør å slå fast en sluttdato.

Enige om letestopp

Solheim får støtte fra Rød Ungdom-lederen, som sier det er viktig for ungdomspartiet å beholde sluttdatoen.

– Hvis Rødt skal være troverdig som et radikalt miljøparti, er sluttdato viktig. Det viser at Rødt tar klima og miljø på alvor, sier Bekkhus.

Selv om sluttdatoen kan stå for fall i Rødt, går en enstemmig komité inn for en radikal omlegging av norsk oljepolitikk. Den vil blant annet stanse nye letetillatelser på norsk sokkel og si nei til åpning av nye olje- og gassfelt.

– Det vil i praksis bety at produksjonen på sokkelen vil bli redusert med 55 prosent innen 2030, ifølge programkomitéleder Martinussen.

100.000 nye jobber

Martinussen erkjenner at stans i nye olje- og gassfelt vil bety at oppdragene til leverandørindustrien vil forsvinne først – noe som kan bety massearbeidsledighet og nedleggelser.

– Det har vi brukt mye tid på å skjønne hvordan vi skal løse. Da må vi ha en hurtig oppbygging av andre industriarbeidsplasser, sier Martinussen.

Løsningen er det Martinussen kaller et «trepartssamarbeid» der staten, industrien og fagbevegelsen lager et investeringsprogram der leverandørindustrien skal gjennomføre «samfunnsnyttige oppdrag» i erstatning for tapte oljeoppdrag. Staten skal stille opp med milliarder.

– Det kan være å oppgradere havner og å bygge skipstunnelen på Stadt, sier Martinussen.

Rødts mål er å øke fastland-industriens andel av BNP til 10 prosent og å skape minst 100.000 nye industriarbeidsplasser i klimavennlige næringer innen 2025.

– Vi må bygge opp og utvide all industri som ikke er tilknyttet olje, som fisk, kraft, metaller og skog. I tillegg må vi sørge for å videreforedle råvarene i Norge og å hente hjem igjen utflagget produksjon. Dette handler om å skape lengre verdikjeder i Norge, og ikke sende fra seg arbeidet, sier Martinussen.

Investeringene i norsk industri skal blant annet finansieres gjennom Oljefondet.

– Dere foreslår at staten skal svært aktivt inn. Kan man ikke risikere at dette blir ulønnsomt for den norske staten?

– Å investere er ikke utgifter. Å investere er framtidig verdiskapning. Man har 10.000 milliarder kroner som er investert i utenlandske selskaper. Å investere i Norge for verdiskapning og industrikunnskap er en annen måte å investere på, sier Martinussen.

Git: master, Env: production, Sanity: production