På veien med Joar Nango

Festspillutstiller Joar Nango utfordrer ideen om hva både en separatutstilling og et kunstverk er.

Kåre Bulie

POLITISK OG LYRISK: Joar Nangos utstilling er ganske visst politisk og kan betraktes som del av vår tids minoritetskamper, men med sine elegante bjørkestokker langs veggene har den også lyriske sider. ALLE UTSTILLINGSFOTO: THOR BRØDRESKIFT

Begge utstillingene står til 8. november.

Joar Nango: «Festspillutstillingen 2020»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Moderne tider

Den enes brød, den andres død

BEVARING

Anne Håskoll-Hansen

MAKELØSE: Najin på 30 år og datteren Fatu på 19 er de to siste nordlige hvite neshornene på planeten. Etter at den siste potensielle maken, Sudan, døde for to år siden, er håpet trolig ute for arten. FOTO: TONY KARUMBA, AFP/NTB TONY KARUMBA

I Kenya står sola opp over savannen. Noen krypskyttere ligger bak trærne med rifleløpene rettet mot elefantflokken som stikker snablene i elva for å drikke. Bang! Skuddene treffer blink, og krypskytterne faller om. Det er nasjonalparkens voktere som har skutt dem. Elefantene skvetter til og løper vekk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

De nære ting

Djevelen kom til meg

AVHENGIGHET

Guro Øiestad (tekst) og Knut Løvås, Illustrasjon

Knut Løvås

Djevelen hadde kommet til meg, forkledd som en minibar, sier Lars Saabye Christensen i låta «Minibar blues» fra «Tida som går (1993–2004)». Han forteller fra en ungdomsskoleturné i grisgrendte strøk hvor han gjennom en uke leste dikt for elevene, drakk kaffe og spiste sveler på lærerværelset. Da han kom på hotellrommet den femte kvelden, hørte han en summing – «den var overalt som en hissig flue» – han lurte på hva det var, og plutselig skjønte han at det var djevelen som hadde kommet til ham, i form av en minibar:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn