I drøm og drifter

AnmeldelseAlbumArvid Skancke-Knutsen14. september 2020

I SKUMRINGSTIMEN: Plate der Susanna fremstår som en «mørkets sangerske». FOTO: MARTIN RUSTAD JOHANSEN

Susanna

Baudelaire & Piano

SusannaSonata

Pussig nok stikker den franske poeten Charles Baudelaire hodet frem på to norske album denne høsten. Hans mest berømte diktsamling, «Les Fleurs du Mal» fra 1857, dukker opp som tittelen på Ulvers sterke synthpop-plate «The Flowers Of Evil». Og danner også hele utgangspunktet for Susanna Wallumrøds nyeste utgivelse. Også denne gangen har Susanna gått både dogmatisk og dramatisk til verks. Dogmatisk, fordi platen utelukkende drives av stemme og piano, og er bygd på ett lyrisk univers. Dramatisk, fordi, vel, det er dét Baudelaires diktning inviterer til, svøpt som den er i nevrotisk-erotisk dekadanse, eksistensiell lede og poetisk revolt.

Ventetiden er over for Skaar

AnmeldelseEpAslaug Olette Klausen14. september 2020

SJARMOFFENSIV: Fra Hilde Skaar. FOTO: MARTIN BREMNES

Skaar

The Other Side of Waiting

Album

Warner Music Norway

Hilde Skaar, bedre kjent under artistnavnet Skaar, har rotert popsingler på radiolister, i flere soundtrack og nykommernominasjoner de siste par årene. I en alder av 22 er hun likevel fortsatt å regne blant de unge lovende. Noe ep-debuten «The Other Side of Waiting» understreker. Med sine åtte låter og to interlude-spor, skriver sykepleieren fra Stord seg inn i rekken av artister som utsetter den offisielle albumdebuten i navnet, om enn ikke nødvendigvis i gavnet.

Kontrabassist Eric Revis: Unik musiker med mangesidige kvaliteter i komposisjonene.

Forvent det uventede

AnmeldelseAlbumChris Monsen14. september 2020

REVIS: 1967-modell fra L.A., som blant annet har spilt med Branford Marsalis og studert under Ellis Marsalis. FOTO: JAVIERA ESTRADA

Eric Revis

Slipknots Through a Looking Glass

Pyroclastic Records

Foran deg ser du et landskap. En strandlinje, for eksempel. Du føler deg uansett trygg på hva det er. Men så aner du noen figurerer, skikkelser, i dette samme landskapet. De likner også på noe du vet hva er, men har samtidig noe ubestemmelig ved seg. De opptrer som skygger, omriss, eller har en amorf form. Dessuten, passer de egentlig inn i dette landskapet? Det som startet som noe trygt og gjenkjennelig har plutselig blitt noe mer urovekkende, men ikke mindre fascinerende av den grunn. Kanskje snarere tvert om.