Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Både russiske journalister og vestligstøttede medier deltar i informasjonskrigen:

Kjemper om sannheten

UAKKREDITERT: Den hviterussiske journalisten Katarina Andreeva har til sammen blitt arrestert fem ganger i jobben i hjemlandet. Nylig ga hun også ut en bok om hvite­russere som kjemper i krigen Øst-Ukraina.

SLÅR NED: Hviterussiske myndigheter mener internasjonale medier oppfordrer til opptøyer. De tar i bruk stadig hardere grep for å stoppe dekningen av demonstrasjonene.

Det var første skoledag etter sommerferien i Hviterussland. Fem journalister hadde allerede blitt arrestert etter at opprørspolitiet brøt opp en studentdemonstrasjon.

Klassekampen sto utenfor en videregående skole midt i sentrum av Minsk, der det rundt klokka fire begynte å samle seg en ny gruppe. Det var stort sett tidligere studenter som sto helt rolig på rekke, holdt plakater og viste v-tegnet til forbipasserende biler.

På den andre sida av det breie fortauet sto to journalister i blå vester merket «presse» på russisk. Den ene av dem var Katarina Andreeva fra den polskstøttede fjernsynskanalen Belsat tv.

Da vi gikk bort for å hilse, sto hun sammen med en kollega og gjorde de siste forberedelsene før de skulle på skjermen med intervjuer med demonstrantene.

– Vi kommer til å bli pågrepet om cirka femten minutter, sa Andreeva.

Får russisk hjelp

Begivenhetene i Hviterussland utvikler seg raskt. Søndag var nok en gang over hundre tusen mennesker ute i gatene for å protestere mot president Aleksandr Lukasjenko, til tross for at myndighetene på forhånd hadde kommet med advarsler mot å bevege seg ut. Mer enn 600 mennesker ble arrestert, meldte nyhetskanalen BBC.

Mandag kom meldinger om at Maria Kolesnikova, den siste av de tre kvinnelige lederskikkelsene fra valgkampanjen til opposisjonslederen Svetlana Tikhanovskaja, hadde blitt dratt inn i en varebil på åpen gate i Minsk. I går ble det meldt i flere medier at hun var pågrepet mens hun forsøkte å flykte over grensa, og seinere at hun befant seg i Ukraina.

STUDENTOPPRØR: Tidligere studenter ved Lyceumet ved det hviterussiske statsuniversitet demonstrerer mot president Aleksandr Lukasjenko. Skolen er kjent som en av de beste i landet, og ligger i sentrum av Minsk.

Samtidig er de løpende begivenhetene gjenstand for en stadig mer tilspisset informasjonskrig som speiler de større konfliktlinjene. Statlige medier har fra starten av framstilt opprøret som et ledd i en utenlandsk konspirasjon.

Flere nyhetsankere har de siste ukene sagt opp jobben i fjernsynet i protest mot dekningen deres, og da ansatte i en av de statlige radiokanalene gikk til streik, hyret de inn journalister fra den russiske tv-kanalen RT til å ta over jobbene deres.

«Jeg har spurt russerne om å låne meg reportere for å dekke presidentens arbeid og sette et eksempel for godt arbeid», uttalte Lukasjenko ifølge nettstedet Euronews.

Samtidig har myndighetene nektet akkreditering til en rekke internasjonale journalister og mediehus, som Lukasjenko anklager for å spre falske nyheter og «oppfordre til masseopptøyer».

Dette gjør at mye av informasjonen som kommer ut av landet, stammer fra lokale bloggere og journalister, som samtidig jobber under svært krevende omstendigheter. En journalist fikk nesa knekt av politiet, ifølge Human Rights Watch. En annen skal ha fått armene brukket i arresten, og en tredje ble sparket i magen av en kvinnelig politibetjent, ifølge et intervju hun har gitt til ytringsfrihetsorganisasjonen IFEX.

Foreningen for hviterussiske journalister registrerte 133 tilfeller av små og større overgrep mot pressefriheten i perioden fra valgkampen startet og fram til 12. august.

Litt aktivistisk

Torsdag 27. august, dagen før Klassekampen ankom Hviterussland, var 50 journalister blitt pågrepet under en markering på Uavhengighetsplassen i Minsk. Blant dem var tjue internasjonale journalister. Myndighetene ville kontrollere hvem som jobbet uten akkreditering, og utviste blant annet den prisbelønnede svenske fotografen Paul Hansson.

De fleste ble sluppet fri etter noen timer, men fire lokale journalister ble holdt på stasjonen over natta. Én av dem var Katarina Andreeva. Hun forteller at myndighetene har blitt mildere i håndteringen enn de var de første dagene, og at hun denne gangen til og med fikk tilbudt noe å spise.

«Jeg har ingen positive forventninger til dette opprøret. Vold er veldig effektivt»

KATARINA ANDREEVA, HVITERUSSISK JOURNALIST

– Jeg nektet likevel å ta imot. For det første stoler jeg ikke på dem, for det andre er det min måte å protestere på, sier hun da vi seinere møtes på en kafé i sentrum av Minsk.

Andreeva er vokst opp i den hviterussiske hovedstaden og begynte å jobbe som journalist da hun var 21 år gammel. Hun var egentlig inspirert av bestefaren sin, som hadde vært journalist for sovjetiske statsmedier, men valgte selv en ganske annen vei.

Først fikk hun jobb for Radio Free Europe/Radio Liberty (RFE/RL), som ble opprettet som et vestlig propagandaverktøy under den kalde krigen, og som finansieres av amerikanske myndigheter. I 2017 flyttet hun over til tv-kanalen Belsat, som finansieres av det polske utenriksdepartementet.

Fordi disse mediene får utenlandsk støtte og samtidig retter seg mot et hviterussisk publikum, er det blant mediene som får hardest medfart av myndighetene i Hviterussland.

Ingen av journalistene fra Belsat tv har fått akkreditering siden 2017, og Andreeva jobber derfor uten myndighetenes velsignelse.

– Hver gang jeg drar for å dekke en demonstrasjon risikerer jeg å bli pågrepet, sier Andreeva.

Nettsida til Belsat tv er blokkert i Hviterussland. De sender derfor sin live-strømming over den krypterte meldingstjenesten Telegram, som har blitt det foretrukne mediet for alle som følger opprøret i Hviterussland.

En rekke Telegram-kanaler brukes til å koordinere demonstrasjoner og aktivistnettverk, og til å spre videoer av alt som foregår i landet.

– Skiller du mellom å være journalist og aktivist i denne situasjonen?

– Noen ganger ønsker jeg å være aktivist, og kunne stå sammen med alle disse vakre kvinnene og rope «lenge leve Hviterussland». Men samtidig føler jeg meg så inspirert når jeg går live. Det er som drivstoff for meg, sier hun.

– På en måte deltar jeg òg, og jeg synes ikke det trenger å være vanntette skott, men jeg prøver å holde en viss emosjonell distanse.

Lave forventninger

Tilbake på fortauet foran den statlige videregående skolen så det lenge ut til at hele seansen skulle forløpe i fred og fordragelighet, på tross av Andreevas spådommer om politiets ankomst.

Det som i starten bare var noen få demonstranter, vokste seg til en rekke som strakte seg langs hele kvartalet. Andreeva gikk langs rekka og intervjuet hver og én av dem, med kameramannen på slep. Det hadde gått nesten en time da tre sølvgrå minibusser plutselig svingte opp foran fortauet og maskerte politimenn fra opprørspolitiet Omon stormet ut. Umiddelbart brøt demonstrasjonen opp, og folk løp i alle retninger. En video spredd i den opposisjonsvennlige Telegram-kanalen Nexta viser hvordan flere av dem blir lagt i bakken og slept av gårde inn i bilene. En mann kjemper så hardt imot at den sivilkledde mannen som forsøker å pågripe ham, til slutt gir seg og går tilbake til minibussen. Klassekampen kom seg unna, men det tok en stund før vi fikk tak i Andreeva, som hadde klart å unnslippe arrestasjon med et nødskrik.

«Hver gang jeg drar for å dekke en demonstrasjon risikerer jeg å bli pågrepet»

KATARINA ANDREEVA, HVITERUSSISK JOURNALIST

– Jeg prøvde å løpe inn i skolebygningen, og kvinnen i resepsjonen nektet meg å slippe inn, forteller Andreeva da vi møtes igjen neste dag.

Mens vi sitter og snakker sammen, kommer det nyheter over Telegram om at de fem journalistene som ble arrestert dagen i forveien blir kjørt til Okrestina, et beryktet fengsel utenfor Minsk.

– Jeg tror spillet forandrer seg. De tar i bruk midler for å stoppe journalistene mer effektivt. De har allerede forstått at vi bare fortsetter å jobbe, sier hun.

De fem journalistene blir til slutt sluppet ut etter tre dager, men Katarina er fortsatt ikke særlig optimistisk for hva som kommer til å skje videre.

– Jeg har ingen positive forventninger til dette opprøret. Vold er veldig effektivt, sier hun.

– Ikke alle er klare for å dø eller bli arrestert.

HARDT PRESSET: Da Klassekampen møtte Lizavieta Merliak i august, hadde hun akkurat sluppet ut etter 20 timer i fengsel. Her sammen med Andreij Khanevitsj på kontoret til den uavhengige fagforeningen Bitu. FOTO: PIOTR MARKIELAU
MAKTDEMONSTRASJON: En ung kvinne med et barn på armen viser v-tegnet foran en rad med opprørspoliti i hovedstaden Minsk. Kvinner har fått en fremtredende plass i opprørsbevegelsen, både blant lederskapet og på gatenivå. FOTO: MAXIM SARYCHAU
AVMÅLT: En mann roter i jorda i en landsby nord for Minsk. Han støtter ikke Aleksandr Lukasjenko, men har ikke tro på at opprøret vil forandre noen stor forandring.
UAKKREDITERT: Den hviterussiske journalisten Katarina Andreeva har til sammen blitt arrestert fem ganger i jobben i hjemlandet. Nylig ga hun også ut en bok om hvite­russere som kjemper i krigen Øst-Ukraina.
Serie

Klassekampen i Hviterussland

Aleksandr Lukasjenko, som har sittet med makta i Hviterussland de siste 26 årene, hevder å ha vunnet valget 9. august med rundt 80 prosent av stemmene. I en reportasjeserie fra Hviterussland ser Klassekampen nærmere på opprøret etter valget.

Git: master, Env: production, Sanity: production