De siste ukene har helseengstelsen ridd meg som ei mare. Den kjennes fysisk: jo mer jeg tenker på den uunngåelige blodproppen, jo sterkere blir trykket og tyngden i den berørte kroppsdelen (for internett forteller meg at blodpropp kan oppstå i mange kroppsdeler, og vandre fritt rundt i våre sårbare kropper). Bare jeg tenker på hjernesvulst synes jeg det prikker foran øynene mine, og kjenner jeg ikke en diffus og svakt dunkende hodepine?