Det starta som en helt vanlig dag. Naivt nok slumra jeg litt for lenge, hadde ikke lært en døyt av slumre-fadesen som hadde utspilt seg dagen i forveien, som gjorde at jeg kom en god halvtime for seint på jobb og snubla inn på morgenmøtet innhyllet i skam og drasjert i anger.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Stoltrekking på skolebenken?
I dagMarit Tjelmeland, Oslo
De siste ukene har helseengstelsen ridd meg som ei mare. Den kjennes fysisk: jo mer jeg tenker på den uunngåelige blodproppen, jo sterkere blir trykket og tyngden i den berørte kroppsdelen (for internett forteller meg at blodpropp kan oppstå i mange kroppsdeler, og vandre fritt rundt i våre sårbare kropper). Bare jeg tenker på hjernesvulst synes jeg det prikker foran øynene mine, og kjenner jeg ikke en diffus og svakt dunkende hodepine?