Hviterussland, et nytt Krim?

Putin rasler med sablene mot protestene i Hviterussland. Da gjelder det å manøvrere klokt, skriver Liza Aleksandrova-Zorina.

Liza Aleksandrova-Zorina, russisk forfatter og journalist

SOVJET-NOSTALGIEN: Mange russere føler en nostalgisk sympati for Hviterussland, og et scenario med hard maktbruk overfor landet vil neppe føre til noen hurraropende patriotisk glød, skriver forfatteren. Her fra en demonstrasjon i Minsk 31. august. © FOTO: JULIA TSIMAFEEVA

President Vladimir Putin erklærte forleden at han hadde dannet en reservestyrke og var klar til å sende den av sted til Hviterussland hvis situasjonen der skulle komme ut av kontroll. Verdens politikere og massemedier reagerte straks med bekymrede innlegg der denne erklæringen om reservestyrken meget raskt vokste til å bli en mulig militær innblanding.

Oversatt fra russisk av Marit Bjerkeng

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

VitenUtdanning

Kunnskap og konkurranse

I årets Shanghai-rangering er USA nok en gang på topp. Hvorfor er amerikanske universiteter så gode?

Bjørn Vassnes

PÅ TOPP: Harvard, Stanford og MIT ligger som regel på topp av rangeringene av verdens beste universiteter – også i år. FOTO: MADDIE MEYER, AFP/NTB SCANPIX Maddie Meyer

Årets «Shanghai-rangering» – eller Academic Ranking of World Universities, som det heter offisielt – bekrefter bildet vi er blitt vant med: Tross alt snakk om USAs tilbakegang, er det fremdeles en overveldende amerikansk dominans på kunnskapsfronten.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Viten

Søvnløs på Mars

TYNGDEKRAFT: Foreløpig ikke et stort problem for de fleste, men om du noen gang skal til Mars, kan du få søvnvansker. Forskere ved Harvard har studert søvnen til astronauter på den internasjonale romstasjonen (ISS). Søvnrytmen deres viste seg å være forstyrret på flere måter, muligens på grunn av den manglende gravitasjonskraften. De sov i snitt 5,7 timer hver natt, mot 6,7 på jorden. De lå langt oftere våken i sengen, og særlig deres REM-søvn ble redusert, og utsatt til senere på natten, ifølge tidsskriftet Sleep. BV

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn