[En] gubbe på fiskebruket kom så nært intimsonen min at han, etter at han var blitt advart flere ganger, [ble] malt med industrimaling fra hårfeste til beltespenna.
— Irene Ojala i Nordlys
Vi er ikke opptatte hele tiden, mesteparten av tiden er vi bare selvopptatte.
— Linn Eielsen i Dagsavisen
Det er ingen blodprøve eller røntgenbilde som kan si hvem som er trans og hvem som ikke er det. Man må bare ta det den enkelte sier på alvor.
— Sexolog og helsesykepleier Ingun Wik til Morgenbladet
Er du klar for en Trump-seier? Er du mentalt forberedt på å bli utmanøvrert av Trump igjen? Finner du trøst i din sikkerhet på at Trump aldri kan vinne? Er du fornøyd med tilliten du har til at demokratenes nasjonalkomité kan fikse dette?
— Filmskaper Michael Moore på Facebook
Mediehusene setter nye rekorder etter koronautbruddetFlere heldigitale abonnenter
STORT BEHOV: Sjefredaktør Martin Gray i Østlandets Blad har hanket inn 400 nye abonnenter siden utbruddet av korona. – Informasjonsbehovet har vært nesten umettelig, sier Gray. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Foto: Tom Henning Bratlie
Landets mediekonsern melder om nye rekorder i salg av digitale abonnement i kjølvannet av koronapandemien.
Da koronaviruset rammet Norge for fullt i mars, gikk annonseinntektene rett til bunns. Samtidig førte pandemien til kraftig oppsving i interessen for nyheter og journalistikk, både lokalt og nasjonalt.
For lokalaviskonsernet Amedia ble rekorden satt 9. mars, med 560.000 lesere fordelt på konsernets 76 publikasjoner.
Nysalget av abonnement fikk også et solid løft, og et halvt år seinere konstaterer Amedias konserndirektør Pål Nedregotten at boomen i mars ikke bare var et kortvarig blaff.
– Tilveksten av nye abonnenter holdt seg godt helt fram til sommeren, og etter sommerferien har utviklingen skutt veldig fart, sier Nedregotten, som har ansvar for utvikling og abonnementssalg i konsernet.
I sommer ble en ny milepæl nådd. For første gang er mer enn halvparten av Amedias om lag 700.000 abonnenter heldigitale.
– Vi har jobbet mye med abonnementsutviklingen og skrudd på ulike brytere for å beholde leserveksten vi fikk undere koronautbruddet, og vi ser at vi har lyktes godt med dette arbeidet, sier Pål Nedregotten.
– I hvilken grad har dere lyktes i å beholde lesere som har tegnet rimelige prøveabonnement?
«Under utbruddet var informasjonsbehovet fra leserne nesten umettelig og lesingen føyk rett til værs»
— MARTIN GRAY, SJEFREDAKTØR I ØSTLANDETS BLAD
– Vi begynner å få god kontroll på frafallet av abonnenter og lykkes ganske godt med å overføre flere til å fortsette som fullt betalende abonnent når kampanjeperioden er over.
Utviklingen bekreftes av Martin Gray, sjefredaktør og administrerende direktør i Amedia-avisa Østlandets Blad i Ski. Avisa regner med å tape over 3 millioner kroner i annonseinntekter i år på grunn av koronapandemien. Men opplagsøkningen har vært betydelig, med 400 nye abonnenter siden i vår.
– Under utbruddet var informasjonsbehovet fra leserne nesten umettelig og lesingen føyk rett til værs. Men det gledelige er at tendensen har fortsatt, med nye leserrekorder på dags- og ukebasis gjennom hele sommeren, sier Gray.
– Veldig god periode
I Schibsted Media, som blant annet eier Aftenposten, VG og Bergens Tidende, er det forsiktig optimisme inn mot høsthalvåret.
I andre kvartal rapporterte det børsnoterte mediekonsernet at antall digitale abonnenter hadde økt med totalt 50.000.
– Vi ser at vi også har hatt god vekst gjennom hele sommeren. Vekstraten er kanskje ikke like høy som den var under utbruddet av korona, men den er fortsatt veldig god, sier konserndirektør Siv Juvik Tveitnes i Schibsted Media.
Hun sier at det var ventet at frafallet av abonnenter etter den kraftige veksten i mars og april ville bli større enn normalt, men likevel sitter konsernet igjen med en stor netto tilvekst av betalende abonnenter.
– Vi befinner oss i en veldig god periode, spesielt VG og Aftenposten med sine plussutgaver, sier Tveitnes.
Hun legger ikke skjul på at det var den eksplosive interessen for nyheter og journalistikk om koronapandemien i vår som var startskuddet for salgsboomen som hele mediebransjen nå opplever.
– Mediene kom i en særstilling da korona brøt ut, med en stor strøm av lesere og brukere som oppsøkte informasjon. Abonnementsveksten har vært formidabel. For oss er det også tilfredsstillende å se hvordan leserne bruker mer tid på sidene våre og at engasjementet holder seg på et høyt nivå, sier Tveitnes.
Optimisme i Polaris
Polaris Media, som eier 52 lokal- og regionaviser i Norge og Sverige, rapporterer om svært gode salgstall for digitale abonnement fra koronapandemiens utbrudd og fram til høsten. I juli passerte antall digitale abonnenter 230.000, en vekst på 29 prosent sammenliknet med i fjor på samme tid. 44 prosent av abonnentene i Polaris’ norske mediedivisjon er nå heldigitale.
– Denne pandemien har blitt håndtert svært positivt av alle våre mediehus, slik at vi over tid har fått en sterkere posisjon. Mediehusene har til fulle fått vise sin berettigelse ved å utføre samfunnsoppdraget og fokusere på de lokale og regionale konsekvensene. Det går i hvert fall mye bedre enn det vi fryktet i april, sier konsernsjef Per Axel Koch.
I likhet med Amedia har Polaris Media i løpet av sommeren rullet ut salgskampanjer med rabatterte priser.
Halvparten av alle som takket ja til tilbudet er helt nye abonnenter, forteller Koch fornøyd og trekker fram Adresseavisen som eksempel.
– I løpet av en enkelt dag i forrige uke fikk Adresseavisen 500 nye abonnenter. Mange ønsket tilgang til fotballkampen mellom Rosenborg og Breidablikk, andre ville lese siste nytt om valgprosessen rundt Trond Giske i Trøndelag Ap. Dette viser hvordan det i dag er innholdet i avisa som i hovedsak utløser nysalg, og i mindre grad telefonsalg som i «gamle dager».
Dersom utviklingen fortsetter, vil veksten i abonnementsinntekter for 2020 sprenge budsjettet med 5 til 10 prosent. Det tilsvarer mellom 80 og 160 millioner kroner i ekstra inntekter.
– Det er en stor etterspørsel etter journalistikken som våre mediehus leverer. For flere av våre mediehus er abonnementstallene høyere enn det har vært på mange år, sier Koch.
Frykter fortsatt nedgang
Selv om direktørene i landets største mediekonsern gleder seg over kraftig vekst i abonnementssalget, er bekymringen stor for helheten i avisøkonomien. For de fleste mediehus er annonseinntektene fortsatt den desidert viktigste inntektskilden, og nedstengingen av samfunnet i mars førte til store økonomiske tap.
– I april måned mistet vi 36 prosent av budsjetterte annonseinntekter, sier konsernsjef Per Axel Koch i Polaris Media.
– Selv om tendensen er litt bedre nå, er det fortsatt stor usikkerhet i annonsemarkedet. Vi er svært fornøyd med utviklingen i brukermarkedet, men veksten er ikke nok til å kompensere for det kraftige fallet i annonsemarkedet, sier Koch.
Før sommeren vedtok Stortinget en midlertidig kompensasjonsordning for redaktørstyrte medier. Mediene kan få kompensert inntil 60 prosent av omsetningsfallet i perioden med koronapandemi, begrenset oppad til 15 millioner kroner. Medietilsynet er nå i gang med å behandle alle søknadene.
– Annonsesituasjonen er fortsatt svært krevende. Det er det ingen tvil om. Det er mye korte penger i spill blant annonsekjøperne, noe som kan fortsette utover høsten, sier Pål Nedregotten i Amedia.
– Fallet i annonseporteføljen var brutal i april, bekrefter også konserndirektør for Siv Juvik Tveitnes i Schibsted Media.
– Det har sakte, men sikkert gått oppover igjen, men det er fortsatt veldig uforutsigbart og vi er spent på hva høsten vil bringe.
Kulturminister Abid Q. Raja (V) vil at flere barn og unge får muligheten til å delta i organiserte kulturaktiviteter. Frivillighetsmeldingen som ble lagt fram i 2019 viste at det er langt flere barn og unge fra familier med med høy utdanning og inntekt som deltar i aktiviteter som korps, orkester og kulturskole. I første omgang setter Kulturdepartementet av fem millioner kroner til en ny søknadsbasert ordning som skal fordeles til aktører i det frivillige kulturlivet som tilbyr fritidsaktiviteter for barn og ungdom.
TELEGRAM:
Hebdo-angrep i retten
FOTO: JOÎL SAGET, AFP/NTB SCANPIX JOEL SAGET
Rettssaken mot 14 personer som er tiltalt for medvirkning til angrepene på Charlie Hebdo og en jødisk butikk i Paris i 2015, starter onsdag.
Alle de tre gjerningsmennene ble drept av politiet, men påtalemyndigheten mener de fikk hjelp på alle stadier i planleggingen, inkludert hjelp til å skaffe våpen.
Tolv personer, inkludert noen av Frankrikes mest kjente tegnere, ble drept da brødrene Cherif og Said Kouachi stormet redaksjonslokalene til Charlie Hebdo med automatvåpen om morgenen 7. januar 2015. Satiremagasinet var både elsket og hatet for sin kompromissløse linje, der ingenting var tabu. Det inkluderte trykking av svært kontroversielle tegninger av profeten Muhammed.
Rettssaken skulle startet sist vår, men ble utsatt på grunn av koronapandemien. Den skal etter planen vare til 10. november. For første gang skal en fransk terrorrettssak filmes og opptakene bevares for ettertida.
Ballet West, en av Skottlands mest prestisjetunge ballettskoler, holdes stengt mens politiet etterforsker anklager om seksuell trakassering mot en tidligere viserektor. Det melder The Guardian. Mer enn 60 kvinner – herunder tidligere studenter, ansatte og foreldre – har varslet om «uanstendig oppførsel» fra Jonathan Barton, som er sønn av skolens grunnlegger. Barton benekter å ha gjort noe galt, men har trukket seg fra stillingen sin. BW