Jeg pendler mellom Oslo og Varna på Svartehavskysten – med Varna som base. Det kan være effektivt. Jeg har ikke lenger artister sovende over på kontoret og heller ingen uanmeldte tidkrevende besøk. Oslo-besøkene blir dermed mer lystbetonte og fokuserte. Få dager etter Bylarm tok jeg på grunn av stigende smittekurve en timeout og dro fra Oslo med konkrete planer om å returnere for viktige gjøremål ti dager senere. Resten av visa kjenner vi, og siden 6. mars har jeg vært stuck her i Varna. I den tidligste fasen vurderte jeg det som tryggere her, og slapp å forholde meg til de stadige endringene i reise- og karantenebestemmelser. Men uvissheten er fortsatt til stede: flygningene til Oslo er få og det er risiko for ti dager karantene begge veier. Ingen har tid med det. Senest i forrige uke rev jeg en nylig innkjøpt flybillett.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Sentral London-spiller: Aktive Nubya Garcias albumdebut som bandleder.
Fra kilden og ut
AlbumChris Monsen
Nubya Garcia
Source
Concord Jazz
De musikalske omveltningene som blant andre Ornette Coleman og Cecil Taylor satte i sving da 1950-årene gikk over til 1960-årene, åpnet som kjent opp for andre måter å tenke improvisasjon, komposisjon og interaksjon enn det som lenge hadde vært normen i jazz. I tråd med noen av ideologiene som utviklet seg under datidens borgerrettighetskamp, som mye av denne musikken også speilet, så flere et behov for å flytte fokus bort fra det vestlige og europeiske. Mange søkte derfor inspirasjon og styrke i sine røtter i det afrikanske kontinentet, noe som preget mye amerikansk jazz og improvisasjonsmusikk i de påfølgende tiårene.