Tett smutthullene nå!

Utdanningsdirektoratet har nylig konkludert med at Økernly barnehage AS (Økernly og Stålverkskroken barnehage) i 2014 mottok rundt tre millioner kroner i tilskudd beregnet til bemanning – som ikke ble brukt til bemanning. Barnehagenes regnskap viser også at lønnsomheten 2015–2017 har vært uvanlig høy. Det kom fram i en reportasje som Utdanningsnytt.no publiserte den 20. august. I reportasjen sier styreleder i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) Eirik Husby at bedre bemanning ikke nødvendigvis har med kvalitet å gjøre. Dette er et svært skremmende utsagn.

I en rapport fra Telemarksforskning fra 2018 framgår det at barnehager eid av kjeder har høyere overskudd enn andre barnehager, og at kjedebarnehagene skiller seg ut fra andre barnehager med flere barn per ansatt.

Bemanningsnormen, som ble innført seinere samme år, har heldigvis ført til færre barn per ansatt i kjedebarnehagene.

All tilgjengelig norsk forskning konkluderer med at god bemanning og flere barnehagelærere er avgjørende for kvaliteten som gis. Ifølge tall fra Barnehagefakta fra våren 2018 hadde Økernly barnehage AS 6,9 barn per ansatt, mens snittet for alle barnehagene i Oslo lå på 6,0. Spriket utgjør en vanvittig stor forskjell. Det vil si at en sammenliknbar barnehage enten skulle tatt inn 15–20 barn ekstra eller kuttet ut tre–fire stillinger.

Alle som jobber i barnehage, forstår at det ville vært krise. Presset hadde blitt langt høyere, stress og slitasje større, sykefraværet økt, og de hadde på ingen måte klart å følge opp barna like godt fordi de fysisk ikke hadde maktet å strekke til som tidligere.

Det er liten tvil om at dette er en bevisst handling for å tjene penger. Og det blir mye penger av slikt. I et intervju med administrerende direktør i PBL Anne Lindboe, på Utdanningsnytt.no (28. august 2019), kommer det nemlig fram at Husby har en formue på over 40 millioner kroner som stammer fra drift av barnehagene, ikke salg av dem. Tilbakebetalingskravet fra Utdanningsdirektoratet på 800.000 kroner framstår sånn sett som en symbolsk vits med tanke på hvor mange millioner Husby har tjent på barnehagene sine gjennom underbemanning.

Eier i Læringsverkstedet Hans Jacob Sundby mener at det ikke er noen grunn til mistillit til Husby (Utdanningsnytt 21. august). Det er både trist og skremmende at dette er holdningene som gjelder hos enkelte eiere. Så har de også samme interesse i å tjene penger på barnehagedrift. Til info så er nesten 250 av PBLs medlemsbarnehager eid av Læringsverkstedet, altså nær 15 prosent av medlemsmassen.

Barnehagesektoren skriker etter et langt bedre lovverk, med barna og de ansattes ve og vel som første prioritet, ikke de kommersielles interesser. Dette handler ikke om jobben som gjøres i den enkelte barnehage, men om eiere som beriker seg på fellesskapets penger. Ved spekulativ drift som rammer barn og ansatte. Så lenge det finnes smutthull for å hente ut penger av barnehagesektoren, vil enkelte gjøre det. Det er dette PBL verner om!

royne@smedhusaasen.no

DebattHavbruk

Tallenes tale er klinkende klar

Karin Eriksen, fylkesråd for næring og miljø, Troms og Finnmark fylkeskommune

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen hevder at årets endringer i havbruksfondet blir en bedre ordning for kommunene. Han sier at kommuner og fylker overdriver tapene som vil komme, og karakteriserer klagene på omleggingen som på grensen til kvalifisert sutring. Forliket er i realiteten en god løsning for kommunene, noe som vil komme fram etter hvert, sier han til Klassekampen 25. juni.

Jeg er av dem som har protestert høylytt på vegne av fylkene og kommunene. Jeg kunne kommentert tidligere på fiskeriministerens forsøk på å slå tilbake mot våre vurderinger og tall. Jeg valgte imidlertid å vente til årets salg av nye produksjonstillatelser for laks var gjennomført. På den måten kunne våre analyser inkludere de faktiske innbetalingene til havbruksfondet etter at auksjonen var gjennomført. Nå er tallenes tale klar.

I dag vet vi at salget av nye tillatelser ga 6,8 milliarder kroner til havbruksfondet, ikke bare fem milliarder som vi først nøkternt estimerte. Jeg kan derfor enkelt tilbakevise fiskeriministerens påstander om at vi overdrev de tapene som kommuner og fylkeskommuner ville få ved omleggingen av havbruksfondet. Realiteten er at de faktiske tapene er vesentlig større enn våre innledende beregninger.

Vi sa at Senja kommune ville få om lag 133 millioner fra havbruksfondet etter den gamle ordningen for årene 2020 og 2021. Realiteten er at årets salg av tillatelser ville gitt Senja 183 millioner kroner. Siden den nye ordningen vil gi Senja 108 millioner, innebærer det at kommunen faktisk taper 75, og ikke «bare» 25 millioner kroner. Kommuner og fylkeskommuner taper hele 40 prosent, og ikke bare 20 prosent av inntektene for 2020–2021. Samlet sett betyr det at kommunesektoren tapte inntekter fra havbruksfondet er på 2,2 milliarder kroner. For 2022 og 2023 vil tapet bli 2,7 milliarder.

Jeg vil derfor stå fast ved at omleggingen av havbruksfondet uten overdrivelse kan karakteriseres som et ran av kommunesektoren. Videre vil jeg gjenta at den nye produksjonsavgiften som regjeringen har innført, viser seg på ingen måte å kunne kompensere for nedgangen av andelen til kommunesektoren fra havbruksfondet.

Den er heller ikke innrettet slik at vertskommunene vil oppleve noen vesentlig økning fra produksjonsavgiften de nærmeste årene. Jeg mener at talsmenn for omleggingen overdriver produksjonsavgiftens stabiliserende rolle. De vesentlige effektene av omleggingen er at kommuner og fylkeskommuner taper milliarder, og at de frarøves andeler av den fremtidige verdiskapningen fra havbruksnæringen.

Jeg synes ikke dette er fornuftig eller rettferdig. Det er jo kommunene og fylkeskommunene som legger til rette for videre vekst i næringa. Kommuner og fylker bør få en større andel av Havbruksfondet enn de har i dagens ordning. Det er store lokale behov for midlene for å arbeide med blant annet marine grunnkart, sjømatveier og fiskerihavner.

karin.eriksen@tffk.no

DebattPosten

Når er det framme?

Helge Falkenberg, Oslo

Etter at brevpost fra i sommer leveres «to og en halv» dager i uka, har Posten Norge AS lagt ut en smart løsning på sin nettside der vi kan finne ut hvilke dager i denne og neste uke det kan være utbytterikt å kikke ned i postkassa. Så er spørsmålet: Når blir et brev levert til en som jeg ønsker å sende et brev til?

Da ville det være kjekt å kunne legge inn mottakerens postnummer og trykke på for eksempel en grønn knapp: en postleveringskalkulator, slik som en boliglånskalkulator, svenskehandelskalkulator eller 222 andre kalkulatorer som nettstedet smartepenger.no har til fri avbenyttelse.

Det er fint å kunne følge med, spore en pakkes gang fram til meg. I stedet må du være lokalkjent på Postens nettsider og kunne grave deg ned til deres «målsettinger om virkedager». Jeg venter ikke å kunne følge reisen minutt for minutt for et brev fra meg fram til min adressat. Men det vil være kjekt å kunne kalkulere forsendelses- og leveringstiden med ett tastetrykk. Blir det smartepenger.no som kommer opp med en løsning før Posten Norge AS?

hfalken@online.no