Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Språk- og medieforsker Ida Vikøren Andersen har undersøkt retoriske strategier i nyhetsdebatter på Facebook:

– Alle taler, ingen lytter

KJØR DEBATT: Kommentarfeltene er borte fra de fleste norske nettaviser, men på Facebook er det fremdeles mulig å kommentere under avisartikler. Forskeren har undersøkt debatter om flyktningkrisa i 2015. FOTO: JONATHAN NACKSTRAND, AFP/NTB SCANPIX, SKJERMDUMPER FRA FACEBOOK

Debatter på Facebook er dominert av selvhevdelse og moralsk posisjonering framfor konstruktiv argumentasjon, konkluderer medieviter i en fersk doktorgradsavhandling.

De siste årene har så godt som samtlige norske mediehus kuttet ut kommentarfeltene på egne nettsider. Men på Facebook har de samme mediehusene beholdt sine kontoer hvor leserne blir invitert til å komme med tilbakemeldinger og reaksjoner på kommentarer og nyhetssaker.

I forrige uke disputerte Ida Vikøren Andersen på sin doktorgradsavhandling ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Andersen har analysert kommentarfeltene på Facebook-sidene til tolv skandinaviske mediehus, deriblant NRK, Dagbladet, VG og Aftenposten.

Undersøkelsen tar for seg nyhetssaker og tilhørende kommentarfelt fra flyktningkrisa i 2015 og 2016.

Etter å ha analysert retoriske virkemidler i flere tusen leserkommentarer er Andersens konklusjon entydig: Sosiale medier fungerer svært dårlig som demokratibyggende arena.

Ida Vikøren Andersen

– Det er svært lite argumenterende debatt som underbygger deltakernes standpunkter. I stedet er kommentarfeltene preget av deltakere som vil vise fram egne meninger og moralske posisjoner, men uten å invitere til videre diskusjon, sier Andersen.

Utskjelling og sarkasme

Denne strategien, som handler mer om å bruke Facebook som en kanal for å fremme egen identitet og moralsk ståsted, kaller Andersen for «uttrykksprinsippet». Dette står i motsetning til det aristoteliske idealet om en såkalt deliberativ debatt, hvor den som underbygger sitt syn med gode argumenter, går seirende ut.

I sin analyse konkluderer Andersen med at Facebook-innleggene ofte var lite saksorienterte og bar desto mer preg av utskjelling og sjikane.

I kampen om moralsk overlegenhet tas alle virkemidler i bruk, som fornærmelser, latterliggjøring, ironi og sarkasme, påpeker Andersen.

– For deltakerne handler det mer om å få komme til uttrykk med subjektive meninger enn å argumentere for sitt syn og underbygge standpunkter. Alle snakker, men det er få som argumenterer og viser vilje til å lytte til hverandres argumenter.

Fokus på personlig moral

I avhandlingen viser Andersen også hvordan økosystemet på Facebook premierer følelsesladet og kontroversielt innhold. Systemet med algoritmer og liker-trykk belønner deltakere som overdriver og spissformulerer, med å gi dem enda mer oppmerksomhet.

«Sosiale medier oppleves som en arena som gir anledning til å skape et slags autentisk selv»

IDA VIKØREN ANDERSEN, MEDIEVITER

At sosiale medier også oppfattes som en halvt offentlig og halvt privat arena bidrar til at debatten ofte dreier seg om deltakernes personlige integritet og moral, heller enn hvem som har de beste argumentene.

– Sosiale medier oppleves som en arena som gir anledning til å skape et slags autentisk selv, sier Andersen.

Hun understreker at det selvsagt også finnes deltakere som stiller krav om argumentasjon og bevisføring, men at de ikke er mest framtredende i debatten.

– Det paradoksale er at når noen blir møtt med det som framstår som helt legitim kritikk og motstand, så kan det bli oppfattet som upassende eller som personhetsing, sier Andersen.

– Mange har en idé om at sosiale medier skal være et sted for hyggelige samtaler og for å vise fram en selv til omverdenen, fortsetter hun.

– Optimismen er svunnet

– For ti–tolv år siden var det mange som hadde store forventninger til Facebook og andre sosiale medier som demokratibyggere. Du virker ikke særlig optimistisk?

– Nei, den har svunnet litt hen, den optimismen. Det er utvilsomt bra at langt flere har anledning til å ytre seg offentlig enn før. Spørsmålet er om disse debattene på sosiale medier gir nye perspektiver, eller om saker blir bedre belyst, sier Andersen.

NRK trapper ned på Facebook

NRKs nettsjef Hildegunn Soldal sier hun kjenner seg godt igjen i analysen av Facebook som debattarena for nyheter.

– En diskusjon på Facebook speiler ikke nødvendigvis befolkningen, det er en kjent utfordring. Undersøkelser viser at det er mange som unngår å delta, fordi debatten er så polarisert og det forekommer så mye sjikane, hets og utskjelling, sier Soldal.

I likhet med de fleste andre mediehus har NRK kuttet ut kommentarfeltene på sin egen nettside, men beholdt en rekke kontoer på sosiale medier hvor det blir lagt ut artikler og videoer.

På Facebook er det ikke mulig å slå av kommentarfeltet. I stedet har en rekke medarbeidere i NRK sin fulle hyre med å moderere og slette upassende innlegg i kommentarfeltet.

Hildegunn Soldal

– Våre analyser viser at vårt eget kommentarfelt ikke bidrar til at vi får et større meningsmangfold. Vi jobber derfor med å flytte debatten til egne plattformer, slik at NRKs publikum gis mulighet til å ytre seg i omgivelser som oppleves som trygge og relevante.

– Som et ledd i dette arbeidet kutter vi ned på antall kontoer som NRK har på sosiale medier, sier Soldal.

I 2019 hadde NRK nærmere 60 ulike kontoer på Facebook som har vært administrert av en rekke ulike avdelinger. Etter hvert skal antallet reduseres til 10-12, i tillegg til kontoene som representerer distriktskontorene, forteller Monica Lid, som har ansvaret for NRKs satsing på sosiale medier.

– Med færre kontoer i bruk kan vi også jobbe mer fokusert for å få flere til å engasjere seg og legge til rette for en bedre debatt, sier Soldal i NRK.

Git: master, Env: production, Sanity: production