Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Fordømmelsen fra verdenssamfunnet står i skarp kontrast til folkefesten i Malis gater:

Tusener feiret statskuppet

GLEDE: Opposisjonskoalisjonen M5-RFP hadde på forhånd døpt massedemonstrasjonene fredag og natt til lørdag en «feiring av det maliske folkets seier». FOTO: AP/NTB SCANPIX

FEST: Maliseres feiring av militærkuppet som førte til president Ibrahim Boubacar Keitas avgang er en reaksjon på årelangt vanstyre, mener eksperter.

Etter at Malis president gjennom sju år, Ibrahim Boubacar Keita, ble tatt til fange av soldater natt til onsdag og få timer seinere annonserte sin avgang, har innbyggerne i hovedstaden Bamako samlet seg for å feire. Utstyrt med det grønne, gule og røde nasjonalflagget gikk tusener i gatene i helga. Noen bar med seg blåseinstrumentet vuvuzela – som ble verdenskjent under fotball-VM i Sør-Afrika i 2010.

Opprørstalsmannen og obersten Ismaël Wagué var blant talerne. Han benyttet anledningen til å hylle folket. «Vi avsluttet bare det arbeidet dere startet, og vi kjenner oss igjen i deres kamp», sa han.

Den vestafrikanske nasjonen har de siste årene vært preget av uro, påpeker Sten Hagberg på telefon fra Uppsala i Sverige. Hagberg er professor i kulturantropologi ved Universitetet i Uppsala, og har forsket på regionen siden 1980-tallet.

– I Mali generelt anser man ikke dette som et statskupp. Militæret grep inn når situasjonen i landet ikke lenger var tålelig, sier Hagberg.

75 år gamle Keita har lenge vært under sterkt press etter å ha mislyktes i å slå ned jihadistopprøret som brøt ut nord i landet i 2012, og som siden har spredt seg til sentrale deler av Mali. Skolene har vært stengt i mange måneder, uavhengig av virusutbruddet, påpeker Hagberg, og fattigdom, sult og vold er et vedvarende problem.

Befolkningen har i flere måneder tatt til orde for å kaste en regjering preget av det de anser som inkompetanse, korrupsjon og nepotisme, forteller professoren og henviser til de enorme demonstrasjonene mot Keita i hovedstaden i juni.

– Jeg vil si at militæret handlet på bakgrunn av flere måneder med protester, sier Hagberg.

Internasjonal fordømmelse

Presidentens avsettelse har medført internasjonal fordømmelse fra blant annet FN, Den afrikanske union (AU), USA og den tidligere kolonimakta Frankrike. Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sluttet seg også til kritikken av kuppet morgenen etter at presidentens avgang ble kjent.

Men for opposisjonen i Mali er dette en seier, sier Tor A. Benjaminsen. Samfunnsgeografen og professoren ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har forsket på Mali i over 30 år. Han deler Hagbergs oppfatning av entusiasmen i Bamako i helga.

– Situasjonen er så dårlig at folk ser på enhver endring som en foreløpig seier. Det er veldig lett å forstå, sier Benjaminsen.

«Situasjonen er så dårlig at folk ser på enhver endring som en foreløpig seier»

TOR A. BENJAMINSEN, PROFESSOR NMBU

– Hvordan forholder de jihadistiske gruppene i Mali seg til det som nå skjer?

– Det er et viktig spørsmål, men vanskelig å svare på. De har stort sett kontroll på landsbygda i hele Nord-Mali og det sentrale Mali, men akkurat hva kuppet innebærer for dem, er det vanskelig å vite, sier professoren.

Ønsker snarlig valg

Den maliske opposisjonen bestående av ulike partier og organisasjoner har dannet en koalisjon under navnet M5-RFP, og har stor støtte i befolkningen, sier Benjaminsen. Koalisjonen har protestert siden 5. juni, og er kjent gjennom demonstrasjonene, eller den såkalte 5. juni-bevegelsen, ledet av imamen Mahmoud Dicko.

Hva som vil skje nå som koalisjonen har fått oppfylt sitt hovedkrav, å få avsatt presidenten, mener professoren det er for tidlig å spå.

– De har ikke vært så spesifikke på hva som vil skje videre, men de ønsker høyst sannsynlig et snarlig valg. Da er Mahmoud Dicko en sterk kandidat, selv om han har sagt at han ikke ønsker å stille, sier Benjaminsen.

Militærjuntaen som nå styrer landet, har lovet å igangsette et overgangsråd og en overgangspresident, samt avholde valg «innen rimelig tid», og koalisjonen M5-RFP lovet torsdag å samarbeide med kuppmakerne for å få i stand en politisk overgang til et nytt styre.

– Frykter smitteeffekt

Lørdag ettermiddag ankom en delegasjon fra den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen Ecowas hovedstaden Bamako, ledet av Nigerias tidligere president Goodluck Jonathan.

Ecowas innstilte torsdag alle økonomiske, finansielle og kommersielle transaksjoner med Mali, som en reaksjon på militærkuppet.

Samarbeidsorganisasjonen ønsker Keita gjeninnsatt, og Sten Hagberg mener at de vestafrikanske ledernes innblanding trolig bunner i en frykt for at kuppet skal skape en smitteeffekt i regionen.

«Ecowas reagerer når en president blir avsatt, men ikke når styresettet er katastrofalt»

STEN HAGBERG, KULTURANTROPOLOG, UPPSALA UNIVERSITET

Professoren peker på at eksempelvis president Alassane Ouattara av Elfenbenskysten og president Alpha Condé av Guinea befinner seg i land preget av mange av de samme problemene som Mali.

– Det er en allmenn oppfatning i Vest-Afrika at Ecowas er en forening for presidenter, ikke for folket. De reagerer når en president blir avsatt, men ikke når et land vanskjøttes og styresettet er katastrofalt, sier Hagberg.

«Håpefulle» møter

Delegasjonen fra Ecowas ble lørdag møtt av soldater fra juntaen på flyplassen, og tatt med videre til et møte med militærlederne fra gruppa som gjennomførte kuppet. Seinere møtte diplomatene politiske ledere, blant dem avsatte president Keita.

– Vi møtte ham, og han klarer seg veldig bra, uttalte Goodluck Jonathan til reportere på vei bort fra fengselet der Keita sitter i arrest.

Ifølge Jonathan går forhandlingene med soldatene godt. Han sier til nyhetsbyrået AFP at han er «veldig håpefull».

Kuppmakerne har nå gått med på å gi FN tilgang til den avsatte presidenten. I tillegg er to andre ledere som ble pågrepet under tirsdagens kupp, løslatt.

Professor Hagberg anser situasjonen som et steg i riktig retning.

– Det finnes muligheter, og jeg ser ganske positivt på denne situasjonen. Men det er viktig å si at dette også er en farlig situasjon. Det finnes grunner til ikke å gi militæret mer makt, og det burde avholdes valg raskt, sier han og legger til:

– Det sivile samfunnet må følge nøye med på hva som skjer framover.

Git: master, Env: production, Sanity: production