Du kan bla til neste sideBla med piltastene

40 av 49 barnebokredaktører i norske forlag er kvinnerNesten ingen menn søker på jobbene, sier forlagssjef

Ingen menn i redaksjonen

HAR BARE ANSATT KVINNER: Ragnfrid Trohaug, forlagssjef for barne- og ungdomsbøker i Cappelen Damm, sier hun nesten ikke får søknader fra mannlige redaktører til stillingene hun utlyser. Selv om hun mener redaksjonen klarer seg godt uten menn, skulle hun gjerne sett at flere av dem søkte seg til barnebokbransjen.

Bare kvinner jobber i Cappelen Damms barnebokredaksjon. Forlagssjef Ragnfrid Trohaug mener det er irrelevant så lenge det ikke gjenspeiles på utgivelseslistene.

«Gutta inntar prinsesseborgen», skrev Aftenposten i 2006. Avisa trakk fram tre ferske mannlige redaktører i starten av 30-årene som et bevis på at testosteronnivået var på vei opp i forlagenes barne- og ungdomsredaksjoner.

14 år seinere ser det hele ut som et blaff. Klassekampens opptelling viser at 40 av 49 ansatte i norske forlags barne- og ungdomsredaksjoner er kvinner. Men er det et problem?

Ja, mener Steffen Sørum, som var en av redaktørene fra Aftenpostens artikkel. Han har jobbet med barne- og ungdomsbøker i en årrekke – først 16 år i Cappelen Damm, før han i slutten av 2018 ble rektor for forfatterutdanningen til Norsk barnebokinstitutt.

Sørum er ikke overrasket over kvinnedominansen som Klassekampen påpeker. Han synes det er synd at forlagene ikke aktivt søker flere mannlige redaktører.

– Enhver barnebokredaksjon ville hatt godt av variasjon og representasjon, også på kjønn, sier han.

Hvite middelklassekvinner

– Mener du at barnebøkene som blir utgitt, bærer preg av at det er en stor overvekt av kvinner i bransjen?

– Det har selvfølgelig noe å si at redaktørene er en såpass ensartet gruppe. Men at gutter leser lite, hviler selvfølgelig ikke bare på dette. Jeg har tiltro til dem som jobber i barnebokredaksjonene, sier Sørum.

Han mener forlagene burde utfordres på mangfold.

– Det er stort sett hvite middelklassekvinner som gir ut barnebøker i Norge i dag, sier Sørum.

Har «mangfoldsansvarlig»

Ragnfrid Trohaug, forlagssjef for barne- og ungdomsbøker i Cappelen Damm, tar kritikken med knusende ro. Hun mener det først og fremst er utgivelseslista til forlaget som må vise til mangfold og representativitet, ikke de ansatte.

Steffen Sørum

– Kjønn på de ansatte i min redaksjon er først interessant hvis vi ser at det speiler seg i utgivelseslista, sier hun.

– Og det vil du si at ikke er tilfelle?

– Bøkene vi gir ut, er svært varierte. Vi har mange bøker for typiske guttelesere, og vi er opptatt av mangfold og representasjon av både når det gjelder kjønn, etnisitet, legning og sosioøkonomisk bakgrunn, sier Trohaug.

Hun peker på at redaksjonen også har en egen mangfoldsansvarlig som er koplet på hvert eneste prosjekt.

– Men hva tror du en mangfoldsansvarlig ville sagt om sammensetningen hos de fast ansatte i din redaksjon?

– Den mangfoldsansvarlige ville anerkjent variasjonen vi har i geografisk og sosioøkonomisk bakgrunn. I motsetning til ofte ellers i forlagsbransjen er vi ikke en avdeling hvor alle er fjerde generasjons kulturborgerskap.

Til tross for at Trohaug mener hennes redaksjon klarer seg godt uten menn, skulle hun gjerne sett flere mannlige søkere de gangene det har blitt utlyst stillinger.

Klassekampens opptelling viser at det sitter en kvinne i 40 av 49 redaktørstoler i norske forlags barne- og ungdomsredaksjoner.

– Jeg ønsker sterkt å se at flere menn søker seg til barnebokbransjen. Når vi har utlyst stillinger de siste årene, har det knapt vært mannlige søkere, sier Trohaug.

– Mange kvalifiserte menn

Kristin Jobraaten har tidligere jobbet i Cappelen Damm. Nå er hun sjef for Ena, et av få forlag med kjønnsbalanse.

– Er det viktig for deg å ha redaktører av begge kjønn?

– Ja, jeg mener det er viktig for arbeidsmiljøet og for utgivelsene. Rett sammensetning av kompetanse, alder, kjønn og interesser er viktig for en barnebokredaksjon, sier hun.

Jobraaten legger til at forlagets to mannlige redaktører, Fredrik Di Fiore og Nicolai Houm, først og fremst er ansatt fordi de er blant bransjens dyktigste barnebokredaktører.

– Er det et problem for bransjen at ikke flere menn søker seg til barne- og ungdomsredaksjonene?

– Ja, det er flest kvinnelige søkere. Men det er ikke søkermassen som avgjør kjønnsbalansen, men hvem man faktisk ansetter. Det finnes mange menn som er kvalifiserte for en stilling som barnebokredaktør.

Vil ikke si hvem som sitter i bokråd

Mens forlagsredaktører bestemmer hvilke bøker som skal utgis, er det i stor grad opp til bokhandelkjedenes «bokråd» hvilke bøker som blir synlige ute i butikkene.

To ganger i året blir forlagene invitert til å presentere listene sine for bokrådene. Hvis innsalget fenger, kan en bok ende med å bli kjøpt inn i stort antall.

Kine Søby, konstituert administrerende direktør i Ark, vedgår at kjønnsfordelingen er ujevn og helt tydelig i favør kvinner også i bokrådene.

– Det er noe som gjenspeiler bokbransjen og kulturbransjen generelt, og som vi bifaller at det er verdt å belyse, sier Søby.

Ark har 12 medlemmer i sitt bokråd, som består av butikksjefer, butikkmedarbeidere, kategorisjefer og kategorikoordinatorer, men Søby vil ikke fortelle hvem disse personene er.

John Thomasgaard

Heller ikke John Thomasgaard, administrerende direktør for Norli, vil gi Klassekampen oversikt over hvem som sitter i kjedens bokråd.

– Det gjør vi ikke. Det er det mange årsaker til. Blant annet hensynet til de involverte, og at det uansett ikke er relevant informasjon å dele.

Thomasgaard påpeker at Norli ikke har et eget fast bokråd for barne- og ungdomsbøker eller andre kategorier.

– Vi har en stor gruppe butikkansatte som vi bruker aktivt som høringsinstans på alt vi vurderer av bøker, sier han.

Han understreker også at bokrådene ikke tar beslutninger om innkjøpsvolum.

Tanum-sjef Karin Mundal er mindre bekymret for å vise kortene sine. Til sammen har seks kvinner og to menn vært involvert i bokhandlerkjedens to siste bokråd.

Git: master, Env: production, Sanity: production