VGs dekning av den såkalte dansevideoen med Trond Giske i februar 2019 utløste en bølge av selvransakelse i mange av landets mediehus. VG ble seinere felt på flere punkter i Pressens faglige utvalg (PFU).

Avsløringene fikk også mediebransjens egen paraplyorganisasjon til å ta affære. I mars i fjor fikk et eget ekspertutvalg i oppdrag av Norsk Presseforbund å granske pressas forhold til kildene og eventuelt foreslå endringer i Vær varsom-plakaten.

Da utvalgets leder Sven Egil Omdal la fram rapporten, kom han med seks konkrete forslag til innstramminger av det presseetiske regelverket.

Men få av landets største mediehus har sans for forslagene, viser høringsuttalelsene som hittil er sendt til Presseforbundet.

– En av styrkene ved Vær-varsom-plakaten er at den ikke er for detaljert på en del områder. Et etisk rammeverk for pressa må være av en overordnet karakter og unngå formuleringer som kan føre til detaljstyring av journalistikken i det enkelte mediehus, sier VG-redaktør Gard Steiro.

Kritiserer Presseforbundet

Et av forslagene utvalget kom med, var å presisere i Vær-varsom-plakaten at personkarakteristikker og udokumenterbare påstander ikke framsettes anonymt.

Men VGs sjefredaktør Gard Steiro frykter at en slik endring kan gjøre det vanskeligere å få fram viktige varslingssaker.

– Når det gjelder forslaget om å forby personkarakteristikker fra anonyme kilder, så mener vi at dette allerede er godt fanget opp i en annen regel i Vær varsom-plakaten, nemlig den som handler om å vise særlig aktsomhet i behandlingen av informasjon fra anonyme kilder, sier Steiro.

Både VG og Dagbladet kritiserer Presseforbundet for å ta utgangspunkt i Bar Vulkan-saken for en gjennomgang av etikkreglene.

«Presseforbundet bør ikke gjøre Bar Vulkan-saken til et generelt problem for pressen», skriver Dagbladets sjefredaktør Alexandra Beverfjord i sin høringsuttalelse.

– PFUs behandling av klagesaken mot VG, som førte til fellelse, viser at det eksisterende regelverket fungerer godt, sier Beverfjord og legger til:

– Vi ønsker en debatt om hvordan pressa håndterer presseetikken, men kan ikke se at det er behov for å endre regelverket som følge av Bar Vulkan-saken.

– Forunderlig gap

– Det er et forunderlig gap mellom den begeistringen som kildeutvalgets rapport ble møtt med i pressa, og motstanden mot endringer som nå kommer til syne.

Det sier journalist og mediekritiker Anki Gerhardsen, som selv satt i kildeutvalget.

– Da rapporten kom, mente de fleste mediene at den reiste problemstillinger som både var viktige og nødvendige, påpeker hun.

Gerhardsen synes det er et paradoks at redaktørene i landets største mediehus ikke er mer interessert i å klargjøre Vær-varsom-plakatens regler om forholdet til kildene.

– Vi gjennomførte et hundretall intervjuer med redaktører, journalister og kilder, og svarene tydet på at det hersker total forvirring om hva regelverket betyr og hvordan det praktiseres. Dersom presseetikken ifølge redaktørene er god nok, hvorfor praktiseres dette så ulikt?

«PFUs behandling viser at det eksisterende regelverket fungerer godt»

— ALEXANDRA BEVERFJORD, SJEFREDAKTØR I DAGBLADET

Flere varsler motstand

Høringsfristen for Kildeutvalgets rapport har Presseforbundet satt til 1. oktober. Hittil er det bare kommet inn fem uttalelser. Norsk Journalistlag er i hovedsak positive, men foreslår en rekke forbedringer i ordlyden i utvalgets forslag.

I likhet med VG og Dagbladets sjefredaktører er Stavanger Aftenblads sjefredaktør Lars Helle kritisk forslagene, «som vi i det vesentligste mener er unødvendige og kan bidra til uklarhet».

Klassekampen har også spurt redaktørene i Aftenposten og Dagens Næringsliv om de vil stille seg avvisende til endringsforslagene i deres høringsuttalelser.

– Rapporten har ført til en bevisstgjøring om presseetikk i redaksjonene. Men vi støtter ikke forslagene til endringer i plakaten, som vi mener er veldig god slik den står i dag, sier Aftenpostens nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen.

Gry Egenes, redaktør for metode og etikk i Dagens Næringsliv, gir ros til utvalgets rapport, ikke minst utvalgets avdekning av ulik sitatpraksis i norske redaksjoner.

– Forslagene til endring i Vær varsom-plakaten synes vi derimot jevnt over er lite treffsikre. Mange av forslagene har utilsiktede effekter, og mange av problemene som diskuteres, er allerede godt regulert i dag, sier Egenes.