Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Bærum har kjøpt Ipad til alle elever. Nabokommunen Asker gikk for Chromebook. Har valget noe å si?

Apple seirer i Skole-Norge

IPAD-SKOLE: Jong skole i Bærum kjøpte inn Ipad-er til alle sine elever allerede i 2014. – To måneder seinere kunne 85 prosent av elevene i førsteklasse lese, uttalte en fornøyd rektor Frode Sømme (bildet) året etter. FOTO: LINDA BOURNANE ENGELBERTH

Det norske skolemarkedet blir stadig viktigere for de internasjonale tekno-gigantene. – Det handler om å hekte elevene når de er små, sier redaktøren i Computerworld.

Denne uka er det mange som har sendt sine håpefulle av gårde til et nytt skoleår. Om ikke avkommet tidligere har stiftet bekjentskap med digitale verktøy som Ipad og Chromebook, er sjansen stor for at de nå vil bli oppdatert på disse merkevarene – i skolens regi.

I det siste har Klassekampen gjennom flere artikler sett nærmere på barns skjermbruk i skolen. Vi har nå fått tilgang til en oversikt over de ulike digitale verktøyene som norske kommuner har valgt å kjøpe inn til sine skoler. Produktene kommer fra amerikanske gigantselskaper som Apple, Google og Microsoft.

Tallene Klassekampen har fått tilgang til, viser at nettbrett fra selskapet Apple troner på innkjøpstoppen. Hakk i hæl følger pc-er med operativsystem fra Microsoft, men flere kommuner har også valgt Googles Chromebook.

Ipad til alle

Bærum kommune har kjøpt inn Ipader til samtlige elever fra 1. til 10. trinn.

– Vi hadde som utgangspunkt at det var våre behov som skulle bestemme valg av teknologi – og ikke omvendt. Det er læreplanen som har vært førende for valget vi gjorde, og det viste seg at nettbrettene fra Apple var det beste verktøyet for skolene i Bærum, sier Christian Sørbye Larsen, spesialrådgiver i Bærum kommune.

Henning Meese, redaktør i teknologitidsskriftet Computerworld, forteller at det norske skolemarkedet er viktig for amerikanske gigaselskaper som Apple og Google.

– Ikke bare fordi norske kommuner nå gjør store investeringer, men også fordi det handler om å hekte elevene på teknologien når de er små og skape brukervaner som de tar med seg videre i voksenlivet.

Meese forklarer at dette er en strategi som selskapene også har vært åpne om.

– Det er jo derfor de tilbyr tjenester for en billig penge, og jeg synes ikke vi kan klandre leverandørene for det. Ideelt sett mener jeg imidlertid at den norske stat nok burde kjøpt inn mer markedsnøytral teknologi til våre skolebarn.

«Optimalt verktøy»

Mange norske kommuner bruker produkter fra både Apple og Microsoft, men noen har valgt å reindyrke de tekniske løsningene, som Bærum.

Også nabokommunen Asker har gjort det, men de har på sin side kjøpt inn Chromebook til alle elevene i grunnskolen.

– Vi testet ut ulike skyløsninger, men valget falt på Google og Chromebook fordi det viste seg å være et helt optimalt verktøy, sier Magnus Johansson, IKT-pedagog i Asker kommune.

Har brukt millioner

I perioden 2016 til 2019 brukte Asker kommune nærmere 70 millioner kroner på å skaffe til veie personlige enheter til sine elever og lærere. Det var teknologiselskapet Dustin, som Asker kommune har en rammeavtale med, som dro i land kontrakten på levering av Chromebook-maskiner.

Johansson forteller at de i år har kjøpt inn nærmere 3700 Chromebook-maskiner til en samlet pris på rundt 16 millioner kroner.

– Hvorfor har dere valgt akkurat Chromebook?

– Det handler kun om de tekniske løsningene. Prisen har for eksempel ikke vært avgjørende. Derimot har det vært viktig at systemet er enkelt å bruke og at Chromebook har fem års garanti på oppdateringer av programvaren.

– Samtidig har dere oppdratt flere tusen Asker-elever til å bli lojale Google-brukere også etter at de er ferdige på skolen?

– Jeg forstår at det går an å tenke slik, og det er vel liten tvil om at Apple, Google og Microsoft gir bort brukerkontoer gratis mot avhengighet, i likhet med de fleste leverandører i IT-sektoren. Derfor må vi bare oppfordre til hensiktsmessig bruk av teknologien, sier Johansson.

Ipad-trend i starten

Statistikken Klassekampen har fått, viser at flere av landets største kommuner allerede har oppnådd full digital dekning – det vil si at alle elever har tilgang til en datamaskin eller et nettbrett.

Blant kommunene som er «flinkest i klassen», er Stavanger, Kristiansand og Drammen, foruten nevnte Bærum og Asker.

Storbyene Oslo og Bergen ligger på rundt 80 prosent digital-dekning, mens Trondheim har 62 prosent.

Øystein Gilje er professor ved Universitetet i Oslo og forsker på digitalisering i skolen. Han påpeker at da norske kommuner begynte å gjøre sine innkjøp for noen år tilbake, var trenden at mange kommuner valgte å kjøpe inn Ipad-er til de yngste elevene i grunnskolen.

– Det finnes mange gode apper til opplæring, og mange barn synes det er enkelt og morsomt å forholde seg til dem. Flere av appene legger også opp til såkalt «spillbasert læring», som blant annet innebærer at elevene blir premiert for riktige svar, noe som kan være viktig for yngre barn når de trener grunnleggende ferdigheter, sier Gilje og legger til:

– Dessuten veier Ipaden mindre enn andre maskiner. Det har vært et viktig argument med tanke på at mange barn skal bære den med seg i sekken til og fra skolen.

Tror prisen har betydning

– Får man mer læringsutbytte gjennom en Ipad kontra Chromebook og pc?

– Det er det vanskelig å si noe om, fordi det er så mange andre faktorer som påvirker læringen mye mer, sier Gilje.

At noen store kommuner, som for eksempel Stavanger og Trondheim, har valgt Chromebook i stedet for Ipad, tror Gilje kan ha handlet om pris – i tillegg til vurdering av programvare og driftssikkerhet.

– Når kommunene er store, er det også snakk om mye penger når det skal gjøres innkjøp. Chromebook er et rimelig verktøy, og man betaler lite eller ingenting for programvaren til Google. Dessuten har Chromebook-en gode løsninger for skytjenester, noe som bare er blitt mer og mer viktig.

SLUKT AV DET DIGITALE: Gaute Brochmann ber politikere og skoleledere begrense bruken av nettbrett i skolen fram til vi vet mer om effekten. Her tester han kaleidoskoprommet på nye Deichman bibliotek i Oslo.
MELLOMPOSISJON: Pedagogikk-professor Øystein Gilje savner mer nyanserte beskrivelser fra alle de klasserommene hvor nettbrett, pc og Chromebook brukes side om side med trykte lære- og skrivebøker.
FORBUD NESTE: Døtrene til journalist og forfatter Bjørn Gabrielsen har verken tilgang til smarttelefon eller tegnefilm lørdag morgen. Snart forsvinner muligens også lydboka.
SKJERMTID: Forsker Siri Wieberg Klausen mener norske lære­planer har vært preget av unison teknologioptimisme i flere tiår. Her er Erna Solberg på Bekkestua skole i 2017, da ny digital strategi for skolen ble lagt fram. FOTO: MARIAM BUTT, NTB SCANPIX
Serie

Skjermbarna

Nettbrett og pc-er har inntatt klasserommene. Bør vi skjerme barna fra skjermene?

Git: master, Env: production, Sanity: production