Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Mens kvinner i snitt leste 18,5 bøker i 2019, leste menn bare 7,9 bøker i den samme perioden:

Krever sterkere lut

FÅ MED GUTTA: Menn og gutter går glipp av mye hvis litteratur i hovedsak skal være noe som damer driver med, sier barnebokforfatter Arne Svingen. Han er fotografert i boden sin, hvor han utelukkende lagrer bøker.

Leseundersøkelsen viser at kvinner leste over dobbelt så mange bøker som det menn gjorde i 2019. Barnebokforfatter Arne Svingen mener det gjøres «sjokkerende» lite for å få gutter til å lese.

«Leseundersøkelsen viser at boka holder stand», skrev Forleggerforeningen i en pressemelding da årets undersøkelse ble offentliggjort i juni i år.

Men det er ingen tvil om at én gruppe leser mer enn den andre. Mens kvinner i snitt leste 18,5 bøker i 2019, leste menn bare 7,9 bøker. Problemstillingen har lenge vært kjent i både bokbransjen og skoleverket. Nå krever barnebokforfatter Arne Svingen at noe skjer.

– Vi har sett denne utviklingen i mange år, men det gjøres altfor lite for å få til en løsning, sier han, og legger til:

– At det for eksempel ikke finnes en nasjonal leseplan på dette området, er sjokkerende. I Sverige har de leseombud, det burde vi også ha.

Svingen har lenge engasjert seg for å få gutter til å lese. I fjor arrangerte han litteraturfestivalen Gutta som aldri slutta, som blant annet satte søkelys på utfordringene med å få gutter til å lese skjønnlitteratur. Selv beskriver Svingen arbeidet som en dråpe i havet.

– Alle må jobbe sammen hvis vi skal få gjort noe med dette problemet. Menn og gutter går glipp av mye hvis litteratur i hovedsak skal være noe som damer driver med, sier Svingen.

På laveste nivå

Det er ikke bare leserundersøkelsen som viser til store kjønnsforskjeller i lesing. Da Pisa-undersøkelsen fra 2018 ble presentert i fjor, kunne Utdanningsdirektoratet melde om at flere gutter enn jenter presterer på lavt nivå.

26 prosent av guttene er på de laveste nivåene i lesing, mens det samme gjelder 12 prosent av jentene. Til sammenlikning var 21 prosent av guttene og 9 prosent av jentene på disse nivåene i 2015.

Elever som presterer på de laveste nivåene i lesing, vil kunne lese og forstå enkle tekster. Men de har problemer med tekster som er lange og komplekse, eller der innholdet ikke er kjent fra før.

– For mye telling

Sverre Henmo, forlagssjef for barn og ungdom i Aschehoug forlag, erkjenner at statistikkene viser et reelt problem.

– Det er en kjempeutfordring at både jenter og gutter slutter å lese i ungdomsårene. Men vi ser særlig at gutter faller av, og det jobber vi mye med å motvirke, sier han.

Samtidig understreker Henmo at gutter ikke er en ensartet gruppe.

– Hvis man generaliserer veldig, så når ikke ungdomslitteratur med gutter i hovedrollen fram til leserne. Disse bøkene får lite oppmerksomhet og vinner sjelden priser.

Henmo tror løsningen blant annet ligger i å få fram mer god, underholdende og tilgjengelig ungdomslitteratur.

– Mange kommer seg ikke videre fra barnebøkene, og i visse kategorier er det ikke så mye å velge mellom. Selv som barnebokforlegger er det vanskelig å svare på hvilke bøker man kan gi til dem som er ferdige med den humoristiske «En pingles dagbok»-serien, og vil et nivå opp.

– I fjor var det en nasjonal satsing på lesing gjennom Bokåret 2019. Ble det gjort nok tiltak rettet mot guttene da?

– Det ble gjort mye bra i fjor, men samtidig synes jeg det har vært mye fokus på telling, rapportering og at lesing er sunt. Jeg ville snudd meg bort fra lesingen dersom det ble presentert slik for meg, sier Henmo.

– Hvis vi virkelig mener lesing er like underholdende som å se film eller høre musikk, så er det belønning i seg selv. Da må vi bare hjelpe folk å få erfare det.

Advarer mot generalisering Kåre Kverndokken, dosent emeritus i norskdidaktikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, har forsket på gutters lesevaner i flere år.

I 2011 undersøkte han 263 skjønnlitterære bøker for barn og ungdom, og konkluderte med at både omslag og baksidetekster i stor grad appellerte mer til jenter enn gutter. Kverndokken mener dette ikke har endret seg stort de siste ti årene.

Han mener samtidig at man skal være forsiktig med å generalisere ut fra tallene som kommer fram i diverse leseundersøkelser.

– Mange leserundersøkelser tar utgangspunkt i boklesing, og man definerer dermed gutter og lesing i kraft av om de er boklesere. Men mange gutter leser mye annet som ikke fanges opp av slike undersøkelser, sier Kverndokken.

– Jeg har for eksempel møtt elever som hver uke leser Premier League-referater fra engelske aviser og ellers leser engelsk teksting av film godt, samtidig som de ikke definerer seg selv som lesere.

– Men det er vel et problem at undersøkelser viser at gutter er svakere lesere og leser færre bøker?

– Ja, naturligvis. Når disse guttene er deltakere i et komplekst tekstsamfunn, sier det seg selv at det er et problem.

– Hvordan skal vi snu utviklingen?

– Vi må ha en offensiv tro på at skolen som et demokratisk prosjekt, kan fange opp alle. Samtidig tror jeg også at det som skjer på hjemmebane, har stor betydning, sier Kverndokken og utdyper:

– Engelske undersøkelser har vist at far og mannlige rollemodeller har en stor betydning for gutters lesing. Og da er det ikke snakk om fedre som titter inn i ipaden, men de som leser papirbøker og papiraviser.

Tør ikke håpe

Barnebokforfatter Arne Svingen våger ikke å være optimist på verken guttas eller lesingens vegne. I løpet av de 25 årene han har reist rundt på skolebesøk, har han opplevd at både interessen for litteratur og leseevnen har gått sakte nedover.

– Du tror ikke det snur?

– Nei, men jeg håper virkelig at det kan bremses, sier Svingen.

Git: master, Env: production, Sanity: production