Torbjørn Monsen kommer i sin artikkel 3. august med flere påstander som må kommenteres. Han skriver at fredsforhandlinger mellom Russland og Ukraina er vanskelig, og at det i stor grad avhenger hva Kreml, det vil si president Putin, gjør. De som har satt seg inn i hendelsene i Ukraina siden 2014, vet at det ikke bare avhenger av Russlands velvilje å få en fredelig løsning, men at også Tyskland og Frankrike er med i forhandlingene (Normandie-formatet).
Jeg leser med skrekk at giganten på nettsalg, det amerikanske firmaet Amazon, sikter seg inn på Norge etter å ha inntatt det meste av den kjøpesterke verden.
I Klassekampen 4. august hevder Nils Ole Hagen at dersom Hitler ikke hadde beordret Luftwaffe til å bombe London i stedet for å fortsette bombingen av RAFs flyplasser, så ville tyskerne fått luftherredømme – og dermed kunnet invadere England. Dette er høyst tvilsomt. Riktignok bidro Churchill så godt han kunne med sine taler til invasjonsfrykt – «we shall fight on the beaches»; «we will never surrender» – men dette var for å styrke kampmoralen og, like viktig, sende et signal til amerikansk opinion om at situasjonen var kritisk. Hitler påla riktignok Wehrmacht å planlegge en invasjon, men hensikten var å tvinge britene til forhandlingsbordet; han ønsket en separatfred, slik at han hadde ryggen fri. Det tyske «Lebensraum» var i øst.