Louisianas store utstilling av surrealismens kvinner utvider forestillingen om hva og hvem kunstbevegelsen innbefattet.

En utvidelse av kanon

EssayMaria Kjær Themsen10. august 2020

FRIGJØRENDE: Når den kvinnelige kroppen har fungert som modell for det mannlige blikket gjennom hele kunsthistorien, er det frigjørende å se en naken mannsskikkelse i samme posisjon. Dette er Leonor Finis «Jordgudinne våker over en ung manns søvn» (1946). FOTO: VG BILD-KUNST, BONN 2019

USTABILT: I de kvinnelige surrealistenes selvportretter er blikket og kroppen aldri i en stabil posisjon. Frida Kahlo: «Selvportrett med tornehalsbånd og kolibri» (1940).FOTO: NATHAN KEAY, MCA CHICAGO | VILL: Claude Cahun er så vill og radikal at hun selv i dag framstår nådeløs i sin kritikk av kjønnsrollene. Her er hennes «Selvportrett (‘Du kan ikke kysse meg … Jeg trener’)» (cirka 1927).

Perspektiv

Dahl og Aas Fram til 6. september viser Galleri Briskeby i Oslo tresnitt i sitt kunstneriske samarbeidsutstilling kalt «Owner of nothing». Her ser du bildet «Jorde».

Akkurat nå

De finnes10. august 2020

Jeg sitter med beina i en gammel fjord på Vestlandet et sted og tenker på brennmaneten, berggylten og albueskjellet. Disse dyrene i sjøen som jeg en gang hadde et så sterkt forhold til. Frykten for manetens nesletråder, gleden over å fiske en overraskende stor berggylte fra en flytebrygge i Askvoll i Sunnfjord, og fascinasjonen over styrken til det koniske, hatteformete albueskjellets sugekopp på svabergene.