Winston Churchill hadde gode og dårlige sider. Hans ettermæle gir stadig næring til debatt. En av hans mindre heldige beslutninger var valget av vitenskapsrådgiver, nemlig Frederick A. Lindemann, en arrogant professor i fysikk fra Oxford. I 1935 fikk Churchill ham inn i en komité ledet av den briljante Henry Tizard. På tross av Lindemanns motvilje, lyktes det Tizard å prioritere radar, og han fikk Royal Air Force til å ta systemet raskt i bruk. Hadde ikke det engelske jagerforsvaret hatt radarstøtte under The Battle of Britain sommeren 1940, kunne Görings Luftwaffe ha nedkjempet R. A. F og lagt England åpent for tysk invasjon.