Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Kronikk

Polarisering og propaganda

Er det fredsprisvinneren som svikter, eller hans motstandere som vil dra Etiopia ned i en langvarig konflikt?

ULIKE NARRATIVER: Det finnes ingen bedre til å samle etiopiere på tvers av religiøs og etnisk identitet enn statsminister Abiy Ahmed, skriver forfatteren. Likevel vil onde tunger hevde det motsatte. Her fra en protest i Minnesota i etterkant av drapet på oromo-artisten Hachalu Hundessa i juni. FOTO: STEPHEN MATUREN, AFP/NTB SCANPIX Stephen Maturen

I april i 2018 dukket det noe overraskende en god nyhet opp, fra en verdensdel ellers fylt med nyheter om elendighet og krig. En ung, karismatisk og dynamisk leder, Abiy Ahmed, ble statsminister i Etiopia. Abiy, som alltid omtales med fornavn, fikk i 2019 Nobels fredspris for sin «innsats for fred og mellomstatlig samarbeid, og da særlig for hans avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea». Å skape fred etter løsrivelse og krig mellom broderfolk, er tidkrevende. Abiy har bidratt til å skape en håpefull relasjon mellom folket og lederne. Den andre begrunnelsen for tildelingen var en anerkjennelse av og oppmuntring til den politiske reformen Abiy hadde iverksatt i landet. Etiopia forvandles sakte, men sikkert fra et autoritært styresett til et rettssikkert demokrati med mål om økonomisk velstand for alle landets borgere.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?