Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Agder-lærere fikk beskjed om å prøve ut «digitale løsninger» heller enn å kjøpe nye lærebøker på papir:

Får ikke nye papirbøker

GAMLE BØKER: Fagfornyelsen krever oppdaterte lærebøker allerede fra 17. august, argumenterer lærere i Agder. Men beskjeden fra fylkeskommunen er at skolene skal «bruke tid» før de kjøper inn bøker.ILLUSTRASJONSFOTO: BERIT ROALD, NTB SCANPIX

Agder-elever får ikke nye papirbøker til skolestart, til tross for ny læreplanreform. – Opp til hver enkelt skole å gjøre nye innkjøp, svarer fylkeskommunen.

Mandag 17. august innføres læreplanreformen Fagfornyelsen på første trinn i alle landets videregående skoler. Forventningene har vært høye til nye læringskrav og nye lærebøker. Men ikke alle elever som møter på skolen denne dagen, får bla i ferske papirbøker.

Anders Mellerud er lektor ved Tangen videregående skole i Kristiansand. Han er også fagutvikler ved skolen for fagene geografi, samfunnsfag og historie. Det betyr at han har ansvar, sammen med andre lærere, for å peke på hvilke læreverk som bør kjøpes inn.

Like før sommerferien, den 8. juni, fikk han beskjed fra skoleledere at det ikke ville bli kjøpt nye lærebøker i papir til årets skolestart.

Han fikk vite at det var fordi «fylkeskommunen ved utdanningsdirektøren ønsker at det skal prøves ut mer bruk av digitale løsninger framfor å kjøpe nye fysiske bøker i alle fag».

– Jeg syntes dette var merkelig, spesielt med tanke på Fagfornyelsen. Reformen har nye læreplaner med helt andre og nye læringsmål og krever oppdaterte bøker. Det mest alvorlige er at dette har skjedd uten noen form for medbestemmelse fra lærerne, sier Mellerud.

Etterlyser argumenter

Lektoren sendte deretter e-post til Agders fylkesdirektør for utdanning, Arly Hauge, for å få en forklaring. I svaret sitt argumenterte Hauge med at det finnes begrenset med midler til innkjøp av nye bøker.

Hauge skriver blant at fylkeskommunen var «svært skuffet over at det ikke var lagt inn ressurser i statsbudsjettet for 2020. Vi har derfor jobbet med flere alternativer denne våren».

Alle fylker blir kompensert gjennom statsbudsjettet for å kunne skifte ut en tredel av læremidlene hvert år. Derfor skal det finnes nok penger til å kjøpe nye bøker til VG1-elevene som begynner i høst, argumenterer Mellerud.

– Vi har bare ventet til Fagfornyelsen med å kjøpe nye bøker. Nå blir det ikke det. Jeg savner de pedagogiske argumentene for å ta vekk den fysiske boka til fordel for digitale læreverk. Man kan godt ha ulike synspunkt på en digital skole og fysiske bøker, men poenget er at beslutninger blir fattet uten debatt.

– Frykter fulldigitalisering

I et innlegg i Fædrelandsvennen har utdanningsdirektør Arly Hauge vist til at Agder bruker ni millioner kroner på utvikling av digitale hjelpemidler gjennom nettstedet Nasjonal digital læringsarena (NDLA), som er eid av landets fylker.

Anders Mellerud forstår ikke argumentasjonen.

– Direktøren sier vi skal vente til i høst med å velge læremidler, selv om Fagfornyelsen starter i august. Likevel er det allerede blitt vedtatt å bruke ni millioner på NDLA. Det henger ikke sammen.

Mellerud presiserer at mye av opplegget NDLA holder høy kvalitet, og at ingen lærer er fullstendig lærebokavhengig.

– Samtidig frykter jeg at utviklingen går mot en fulldigitalisering av skolen. Samfunnet krever digital kompetanse, men de fysiske bøkene har sin helt egne verdi som ikke finnes i det digitale.

– Ufint formynderi

Mette Haraldsen er lærer ved Kvadraturen videregående skole i Kristiansand og forfatter av lærebøker og digitale ressurser i fagene norsk og samfunnskunnskap. I likhet med Mellerud har hun engasjert seg i debatten om manglende innkjøp av papirbøker i Fædrelandsvennen.

– Dette handler dypest sett om sunn konkurranse og lærerens frihet til å velge læremidler. Vi lærere har erfaring med å vurdere og velge læremidler, og det har alltid vært en selvfølge at vi velger læremiddel på nytt når en ny reform blir innført.

Haraldsen mener det bør være en selvfølge at skoler der faglærerne har vurdert læremidler, skal få nye lærebøker hvis det er det de ønsker.

– En del utdanningsdirektører og lokale skoleledere bruker millioner på sitt egeninitierte NDLA og avskjærer dermed lærere fra å gjøre frie valg fordi midlene er brukt opp. De velger for læreren. Jeg opplever det som ufint formynderi. Ekstra ille er det at lærerne fikk beskjed om dette etter å ha brukt tid på vurdering og valg av læreverk. Haraldsen har liten forståelse for argumentet om at skolene står fritt å gjøre egne innkjøp (se undersak).

– Fylket må gjerne si at det er opp til skolene å bestemme hvilke læremidler de skal kjøpe inn. Men hvor skal de ta pengene fra?

– Sko­le­ne be­stem­mer selv

Åse Lill Kimestad, avdelingsleder for opplæring i Agder og tidligere ordfører i Mandal for Arbeiderpartiet, nekter for at det ikke kan kjøpes inn bøker til første skoledag.

– Det er opp til den enkelte skole å velge hvilke læremidler som kjøpes inn – enten det er på papir eller digitalt. Vi er også i gang med en prosess hvor tillitsvalgte skal involveres i å utarbeide felles kriterier for slike innkjøp. Det har vi tenkt å bruke tid på.

– Hvorfor får da lærere lokalt beskjed om at det ikke skal kjøpes bøker til skolestart?

– Det vi har sagt, er at vi synes alle skal nå bruke tid på å velge nye læremidler. Vi har også bedt skolene drøfte valg av læremidler med organisasjonene. Om det skal være bare på papir, om digitale læremidler skal brukes som et supplement, eller om det bare skal være digitalt, må likevel være opp til skolene, sier Kimestad.

Hun påpeker også at det blir kjøpt inn papirbøker i enkelte fag.

– At det ikke skal kjøpes inn papirbøker, kommer ikke fra oss skoleeiere. Det kjøpes allerede inn nye papirbøker fra noen skoler. Jeg er selv tidligere lærer og lærebokforfatter og mener den fysiske boka og det digitale fint går hånd i hånd.

Git: master, Env: production, Sanity: production