3528 ulovlige utslipp på 15 år11 anmeldelser fra Miljødirektoratet0 fra Petroleumstilsynet

Ulovlige utslipp blir ikke anmeldt

GRAFIKK: KLASSEKAMPEN

UT: De siste 15 årene har oljeselskapene på norsk sokkel rapportert mange tusen ulovlige utslipp av olje, kjemikalier og avfall. Miljødirektoratet har bare ført elleve anmeldelser. Tre av sakene førte til forelegg.

På norsk sokkel forekommer det flere hundre små og store utilsiktede utslipp av råolje og ulike kjemikalier hvert år.

Blant disse finnes alt fra små utslipp på et par liter av oljer og kjemikalier, via små lekkasjer og andre feil som rettes fort opp, til store utslipp på flere tusen liter råolje og kjemikalier i svart og rød miljøkategori.

Det største utslippet de siste årene kom fra Veslefrikk-feltet i 2009, da det lakk 12.619 kubikkmeter – 12.619.000 liter – kjemikalier, deriblant oljeholdig kaks, fra en avfallsbrønn.

Equinor, den gang Statoil, ble anmeldt for utslippet av Miljødirektoratet. Saken ble seinere henlagt.

Men Veslefrikk-utslippet er kun en av elleve ganger Miljødirektoratet har anmeldt et ulovlig utslipp de siste 15 årene.

Klassekampen har gjennomgått tall og rapporter fra Miljødirektoratet og Petroleumstilsynet for alle utslipp på den norske sokkelen siden 2004. Vi har også fått innsyn i alle saker de to etatene har anmeldt i denne perioden.

Av 3528 utslipp, hvor 492 er store, har Miljødirektoratet kun anmeldt elleve til politiet. Tre av sakene har blitt henlagt, tre har ført til forelegg, og fem er pågående eller unntatt offentligheten. Petroleumstilsynet har aldri anmeldt noen.

Akutt forurensning

Utslippene er både til luft og til vann, og deles mellom råolje og andre kjemikalier. Siden 2004 er det snakk om 1535 utslipp av råolje – 88 av dem store, og 1993 utslipp av andre kjemikalier – 404 store.

Alle utslippene er i kategorien akutte utslipp. De er rapportert inn av selskapene selv. Akutte utslipp defineres i forurensningsloven som «forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt». Akutte utslipp er altså ulovlige, og kan ifølge forurensningsloven straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. Mer vanlig er derimot pålegg om opprydding og tiltak som forhindrer at utslippet skjer igjen i framtida.

Når et ulovlig utslipp forekommer, har selskapet varslingsplikt til myndighetene. Varselet går til Petroleumstilsynet, som kopler på Miljødirektoratet dersom det kan være miljømessige konsekvenser.

Begge de to etatene har mulighet til gi reagere med politianmeldelser, pålegg om tiltak, tvangsmulkt, eller tilsyn.

Henla kjempeutslipp

Miljødirektoratet har anmeldt elleve hendelser de siste femten åra.

Klassekampen har fått innsyn i anmeldelsene. Kun tre av de elleve har ført til forelegg. Tre er henlagt. Fire er unntatt offentligheten.

Blant de tre som har blitt henlagt, er det enorme utslippet på Veslefrikk i 2009.

Både miljøorganisasjonen Bellona og Miljødirektoratet anmeldte Equinor, den gang Statoil, for utslippet. Equinor ble først idømt en bot på 10 millioner kroner, men saken ble seinere omgjort og henlagt av Riksadvokaten.

Av de tre sakene hvor det har blitt ilagt forelegg, er en annen bot på 10 millioner kroner til Equinor. Utslipp av 180 kubikkmeter vaskevann med kjemikalier fra Oseberg-plattformen ble anmeldt av Miljødirektoratet, og Equinor fikk i tillegg et inndragelse på 1,3 millioner kroner.

Oseberg-saken er den største bota ilagt et oljeselskap som følge av anmeldelse fra Miljødirektoratet de siste 15 årene.

Ikke anmeldt

Flere store utslipp har ikke blitt anmeldt.

Det mest kjente er oljeutslippet på Statfjordfeltet i 2007, hvor 3748 tonn råolje lakk ut i Nordsjøen. Det var den frivillige miljøorganisasjonen Norges Miljøvernforbund som anmeldte Equinor, den gang Statoilhydro, til politiet den gangen.

Et annet eksempel finnes i 2018, hvor Equinor hadde flere store utslipp av kjemikalier til havs på Åsgardfeltet, inkludert 508 kubikkmeter – altså 508.000 liter – av kjøleveska monoetylenglykol (MEG). Utslippet fikk ingen konsekvenser fra myndighetene.

Erik Haaland i Equinor skriver i en e-post til Klassekampen at hendelsene på Åsgard ble meldt til Petroleumstilsynet, og at «en rekke tiltak er gjennomført for å unngå lignende hendelser i framtida». Selskapet viser til at alle hendelser blir gjennomgått for læring og korrigerende tiltak, og at større hendelser blir gransket.

Anmelder veldig sjelden

Ann Mari Vik Green, seksjonsleder for petroleumsvirksomhet i Miljødirektoratet, mener de sjelden er tjent med en anmeldelse.

– Vi ser på hvilke virkemidler som er best å bruke i den aktuelle saken. En anmeldelse kan være krevende, og vi gjør derfor også en vurdering av hvor sannsynlig det er at en anmeldelse fører fram. Ofte kan vi gjøre mer for miljøet på andre måter enn å anmelde, sier hun.

Green forklarer at Miljødirektoratet har flere andre virkemidler de kan ta i bruk når miljøskadelige ulovlige utslipp forekommer. Det viktigste er tett oppfølging med selskapet.

– Vi går ofte i dialog med virksomheten og forsikrer oss om at tiltak vurderes og gjennomføres, sier Green.

I tillegg kan de varsle og pålegge tvangsmulkt eller føre hyppigere tilsyn med selskapet som står for utslippet.

Men heller ikke dette er noe de ofte tar i bruk.

– Det er ikke ofte vi pålegger tvangsmulkt. Når vi har bedt om at ting skal rettes på, så blir det ofte gjort, sier Green.

Endrer tillatelse

Paragraf 11 i forurensningsloven legger til rette for at man kan forurense på norsk sokkel, dersom man får tillatelse fra myndighetene til å gjøre det. Miljødirektoratet er ansvarlig for disse utslippstillatelsene.

Den 16. juli sa Bjørn Christensen i Miljødirektoratet til Klassekampen at det «ikke er uvanlig» at utslippstillatelsen brytes. Det vanligste er da at man søker om en ny tillatelse, for eksempel på grunn av produksjonsendringer, og får det.

Green bekrefter dette:

– Om et anlegg mener de må få utvidet tillatelsen, kan de søke om det. Hvis du ser på tillatelser og endring av tillatelser, så skjer det endringer hele tida, sier hun.

Hun legger til at de ikke vil gi inntrykk av at selskapene alltid bare får det som de vil.

– Det vi ofte gjør, er å gi et midlertidig unntak, der de får tid til å gjøre endringer slik at de klarer å holde seg innafor. Vi er veldig restriktive med å gi langvarige unntak. Vi ønsker ikke at man bare skal søke og så får man det som man vil.

Reaksjoner fra tilsynet

Når det skjer et akutt utslipp på norsk sokkel, skal det rapporteres snarest til Petroleumstilsynet.

Fagdirektør Finn Carlsen sier de jobber for at akutte utslipp ikke skal skje i det hele tatt.

– Petroleumstilsynet har ansvar for å følge opp at selskapene har anlegg som ikke fører til akutte utslipp, sier han, og peker på kvalitetssikring av utstyr, rutiner og kompetanse.

– Dersom det likevel forekommer et utslipp, så følger vi det opp, sier Carlsen.

Han bekrefter at Petroleumstilsynet aldri har anmeldt utslipp på sokkelen til politiet, og begrunner det med at de har andre reaksjonsmidler de heller tar i bruk.

– Vi har en trapp med ulike reaksjoner vi kan bruke. Pålegg er én reaksjon. Anmeldelse er en annen. Men nei, vi har ikke tatt det i bruk, sier Carlsen.

Kritikk fra Riksrevisjonen

Carlsen forklarer at dersom det skjer en alvorlig hendelse, varsles politiet.

– Vi har en dialog med politiet i etterkant, hvor vi hjelper dem å forstå hva som har skjedd. De kan så beslutte å starte en egen etterforskning. Vårt ansvar som forvaltningsetat er først og fremst å påpeke overfor operatøren hvilket ansvar de har, og passe på at de gjør korrigerende tiltak for å unngå at det samme skjer igjen.

I fjor kom Riksrevisjonen med en høyst kritisk rapport om Petroleumstilsynet. Der pekte de blant annet på at Sør-Vest politidistrikt, som er ansvarlig for miljøkriminalitet på norsk sokkel, ofte følte at de kom «for seint på banen» i saker på sokkelen, og at dette kunne vært unngått hvis Petroleumstilsynet hadde anmeldt flere hendelser.

Riksrevisjonen mente også at det bør føres strengere regulering overfor selskapene.

Fem år før Riksrevisjonens rapport kom, anbefalte dessuten Engen I-utvalget, på oppdrag fra Arbeidsdepartementet, at Petroleumstilsynet blir strengere og bruker flere virkemidler overfor selskapene.

STAT­FJORD, 2007: 3748 tonn olje

FOTO: MARIT HOMMEDAL, NTB SCANPIX

Et av de største oljeutslippene på norsk sokkel skjedde da tankskipet Navion Britannia lastet om bord råolje fra en lastebøye på Statfjordfeltet 12. desember 2007. Saken ble anmeldt av Norges Miljøvernforbund, men avsluttet av politiet i 2009. Både Petroleumstilsynet og politiet har fått kritikk for treig saksbehandling.

NOR­NE, 2005: 286 tonn olje

Nornefeltet hadde et stort oljeutslipp på 286 tonn olje da en manuell ventil sto i feil posisjon.

ÅS­GÅRD B, 2018: 500 ku­bikk­me­ter kje­mi­ka­li­er

Feilaktig innstilling av regulator for MEG-tank etter programvareoppgradering førte til utslipp av 500 kubikkmeter kjemikalier på plattformen Åsgård B i 2018.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene