Overtydingar

Viljen har ikkje rådvelde over sterk tru. Men det finst endringskrefter.

Jon Hellesnes, filosof

HELVETESFRYKT: Jordisk pine er ingenting i samanlikning med den ævelege elden. Ei religiøs overtyding kan ikkje avskaffast gjennom viljesaktivitet, ikkje eingong under trussel om tortur og halshogging, skriv forfattaren. MÅLERI: DETALJ FRÅ «THE SECOND COMING» (SEINT 1600-TAL) AV GEORGIAS KLONTZAS

I skriftstykket «To + to = fem» viste eg til vansken i å bli kvitt det ein veit, særleg når det er basert på solid vitskap. Men ei overtyding kan vere sterk i psykologisk forstand også utan å vere forankra i vitskap. Som kjent er eit religiøst grunnsyn ein viktig del av identiteten til somme menneske. Eg skal presentere eit typisk eksempel frå 1600-talet, nærmare bestemt frå trettiårskrigen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

VitenDemokrati

Samtalen som forsvant

Å filtrere bort uønsket informasjon befester et adskilt politisk klima og svekker møtene på tvers av fløyene.

Bjørn Vassnes

DEBATT: «Når debatten er tapt, blir ærekrenkelse taperens verktøy», sa filosofen Sokrates. Her er han i samtale med Aspasia fra Milet, en av de få kvinnelige intellektuelle i Antikkens Hellas. © MALERI: «THE DEBATE OF SOCRATES ASPASIA» (1800) AV NICOLAS-ANDRÉ MONSIAU

Noen har oppdaget at ytringsfriheten har nye utfordringer i dag, og har satt ned en kommisjon. I følge kulturminister Raja skal kommisjonen «utrede de sosiale, teknologiske, juridiske og økonomiske rammene for ytringsfrihet i Norge i dag». I tillegg til at medlemmene «gjenspeiler mangfoldet i det norske samfunnet» og har vist «et sterkt engasjement for ytringsfriheten», har de som ventet en overvekt av jurister. Det er tydeligvis i det juridiske feltet man mener de nye utfordringene ligger.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

VitenArkeologi

Superspredere

Bjørn Vassnes

REISEVANTE: Vikingene var dyktige sjøfolk som reiste langt og bragte med seg sykdommer. Leiv Eiriksson regnes som den første europeer i Nord-Amerika, da han ankom østkysten av Canada rundt år 1000 (500 år før Columbus). MALERI: «LEIV EIRIKSSON OPPDAGER AMERIKA» (1893) AV CHRISTIAN KROHG

Vi vet at de dødeligste våpnene de spanske erobrerne bragte med seg til Amerika, var smittsomme sykdommer. Kan det samme ha vært tilfelle med vikingene, på sine tokter rundt om i Europa? Kanskje ikke på samme måte som Cortes og hans menn, da hadde vi nok hatt mer spor av det i de historiske kildene. Men danske og britiske forskere har funnet ut at vikingene bragte med seg en av de mest farlige sykdommene vi kjenner til, nemlig kopper.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn