Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Ny boligpolitikk er sentralt i Aps programarbeidAUF vil boligspekulasjon til livs

Vil skatte bolig hardere

STRAMMER TIL: AUF vil ha med Ap på å fjerne skattefradrag for sekundærboliger i det nye stortingsprogrammet. Her er AUF-leder Ina Libak på Carl Berner i Oslo der det bygges nye boliger.

VIL SNU: Flere sliter med å komme inn på boligmarkedet. Nå vil AUF få Ap med på ny og radikal boligpolitikk – som betyr høyere skatter for boligeiere.

En galopperende boligprisvekst gjør det vanskelig for mange å komme inn på boligmarkedet. De siste 15 årene har boligprisene i Norge steget med 130 prosent, ifølge eiendomsmeklerselskapet Krogsveen. I Oslo har prisene steget med over 170 prosent.

Det gjør ønsket om en egen bolig til en fjern drøm for mange. I 2019 hadde en enslig sykepleier med gjennomsnittslønn på 560.000 kroner råd til å kjøpe 3 prosent av de omsatte boligene i Oslo, ifølge Sykepleierindeksen fra selskapet Eiendomsverdi. I 2010 var tallet 21 prosent.

– Hvis man ikke har foreldre til å hjelpe, er man nesten i en umulig situasjon i dag. Vi holder på å få en generasjon av unge som ser inn på et boligmarked de ikke har mulighet til å komme inn på, sier AUF-leder Ina Libak.

Vedtok ny politikk

I forrige uke vedtok AUFs sentralstyre et nytt boligpolitisk program som foreslår radikale endringer og mye større politisk styring av utviklingen i boligmarkedet. Programmet skal vedtas endelig på ungdomspartiets landsmøte i oktober. Klassekampen kjenner til at utvikling av ny boligpolitikk er helt sentralt i flere av de rødgrønne partienes programprosesser.

I et intervju med Aftenposten på søndag pekte Ap-leder Jonas Gahr Støre ut boligpolitikk for de unge som et viktig felt.

AUF øyner nå mulighetene til å få med Ap på radikale boligpolitiske tiltak i det nye stortingsprogrammet.

– Det er mange i Ap som ser behov for det, sier Libak.

Staten må inn

«Dette gir unge bedre muligheter til å komme inn på boligmarkedet»

INA LIBAK, AUF-LEDER

Essensen i det AUF vil få med Ap på, er følgende: Boligpolitikken kan ikke lenger styres på markedskreftenes premisser der bolig blir et spekulasjonsobjekt.

Det betyr at stat og kommuner på den ene sida må tungt inn i boligbygging, utvikling av sosiale boligprosjekter og regulering av leiemarkedet. På den andre sida må hele det nasjonale skattesystemet rigges om slik at man får færre insentiver til å investere i eiendom.

– Samtidig som det blir vanskeligere for unge å få råd til bolig, sitter det folk i andre enden og håver inn penger. De leier ut boliger til blodpris til studenter og får skattefritak, sier Libak.

Radikale skatteendringer

I dag får boligeiere en såkalt verdsettingsrabatt på 75 prosent for primærboligen når formuesskatten skal beregnes.

Eier man en bolig med en markedsverdi til fire millioner kroner, er det én million det beregnes formuesskatt av. For sekundærboliger er rabatten 10 prosent, mens den for fritidseiendom i Norge er på 70 prosent. AUF tar til orde for å skru kraftig til på disse rabattene slik at eiendom skattes betydelig hardere.

De ønsker å senke verdsettingsrabatten til 20 prosent for primærbolig, til 15 prosent for fritidseiendom og fjerne den for sekundærboliger.

Samtidig tar ungdomspartiet til orde for en nasjonal og obligatorisk eiendomsskatt, der kommuner kan gjøre lokale tilpasninger med bunnfradrag og promillesats.

AUF foreslår også å sette et makstak for skattefradrag på rentekostnader på to millioner kroner for primærboliger, og de vil fjerne fradraget helt for sekundærboliger.

– Vi vil differensiere mellom de som eier én bolig og de som eier flere. Det skal være et lite insentiv å eie bolig, men vi må stramme inn for dem som eier to, tre eller hundre, sier Libak.

Å skattlegge eiendom hardere vil være et sterkt insentiv for å vri investeringer over til heller å skape nye arbeidsplasser, mener Libak.

– Dette er økonomisk fornuftig politikk, sier AUF-lederen.

Etter modell fra andre europeiske land, som Danmark, vil AUF få med Ap på å gå inn for en tredje boligsektor. Det kan for eksempel bety at kommunen eier en del av boligen eller at deler av husleia betales til kommunen som nedbetaling på huslån.

Konkret vil AUF lage en nasjonal plan for en tredje boligsektor – og at alle kommuner skal gjennomføre lokalt tilpassete prosjekter.

– Dette gir unge bedre muligheter til å komme inn på boligmarkedet.

– Er målet at boligprisene synker?

– Foreløpig bør målet være at prisene stabiliserer seg. På sikt bør målet være at bolig blir en mulighet for flere. Da må man komme til et punkt der prisene er innenfor en grense slik at folk med vanlig inntekt har råd til å kjøpe seg en bolig, sier Libak.

Git: master, Env: production, Sanity: production