En stor takk for Anne Håskoll-Haugens artikkel «En by designet for menn» (Klassekampen 17. juli). Den åpnet for meg oppkjønnsperspektivet som ligger – eller rettere sagt mangler – i regjeringens høring om moms på komplementære/alternative behandlingsformer.
Det er kommet negative reaksjoner i Klassekampen på min kronikk om aktiv dødshjelp 18. juli, men jeg har fått 18 positive og tre negative e-poster.
I Klassekampen 8. juli argumenterer Nei til EUs generalsekretær Thomas Haug for at Venstre ikke bør gå inn for et ja til norsk EU-medlemskap på landsmøtet denne høsten. «Et godt råd til alle partier som sliter på meningsmålingene er å lytte til velgerne», skriver Haug. Det er et godt tips, det. Men Venstres EU-standpunkt handler ikke om oppslutningen vår i 2021. Forslaget er lagt til partiets prinsipprogram, og skal gjelde i minst ti år fremover. EU kommer til å endre seg på ti år. Unionen går allerede store utfordringer i møte, med brexit i vest og rettsstatlige prøvelser i øst. Spørsmålet om norsk EU-medlemskap handler ikke om hvordan Europa ser ut nå, men om hvorvidt vi tror på et tettere europeisk samarbeid i tiårene som kommer. Venstres politiske arv er tuftet på frihet, folkestyre, sosial rettferdighet og internasjonalt engasjement – og nettopp dette er EU den beste garantist for.