Jeg er på ferie i Norge. Det er vakkert, men det er vanskelig ikke å legge merke til det: Det gror igjen overalt på bygda. Elva der jeg lærte å fiske av bestefar, og der han sa at jeg måtte være hans øyne og tre snøret gjennom det lille hullet i kroken, den er nå gjengrodd av viltvoksende løvtrær fra begge bredder. Den pittelille elva heter for sikkerhets skyld Storelva. Det må være fordi den tross alt var den største vannåra i denne trange dalen. De enda mindre elvene hadde andre navn, som Gullgrova og Brekkelva.