I fjor brukte statlige virksomheter over 31 milliarder på innkjøp av «konsulenttjenester og fremmede tjenester», viser tall fra statsregnskapet. Av denne summen, gikk 4,78 milliarder kroner på utvikling av programvare og IKT-løsninger, mens 2,18 milliarder ble brukt på å kjøpe tjenester til drift av IT-systemene.

Nav er blant dem som har brukt mest penger både på innkjøp av tjenester knyttet til IT-utvikling og IT-drift. Samlet sett har Nav kjøpt inn IT-tjenester for totalt 621,7 millioner kroner (se oversikt).

Milliardinnkjøp

Jonas Slørdahl Skjærpe, IT-direktør i Nav, mener de jobber aktivt for å minske andelen innleide IT-konsulenter og de tilhørende konsulentutgiftene.

– Vi har fortsatt en større andel eksterne konsulenter enn ønskelig, og vi jobber med å erstatte konsulenter med egne ansatte, sier Skjærpe.

Skjærpe mener de høye tallene hos Nav skyldes både størrelsen på virksomheten og omfanget av IT-tjenestene Nav tilbyr.

– Det som kommer inn på oversikten er vedlikehold av programvare. Det er typisk at en gjør enklere endringer for å sørge for at programvaren holder seg frisk over tid, sier Skjærpe.

Han påpeker også at 22 millioner av driftskostnadene er knyttet til prosjekter i Helsedirektoratet slik at det reelle tallet på kjøp av IT-drift er på 235 millioner.

En million ekstra per hode

Nav kjøper inn tjenester fra teknologibedrifter som Visma, Capgemini og Bekk Consulting.

IT-direktøren er klar på at Nav kan spare stort på å kutte ned på konsulentene og heller bygge kompetansen videre internt. Selv med alle kostnadene som hører til å ha en ansatt, kan man spare en million på å bytte ut konsulenten med en vanlig ansatt.

– Vi anslår at forskjellen på å leie inn en konsulent versus å ha en intern ansatt er i underkant av én million per hode, sier Skjærpe.

Han mener Nav har jobbet aktivt de siste årene for å få ned konsulentbruken.

– I 2016 vedtok Nav en ny strategi for å ta større eierskap til IT-agendaen, både utvikling og forvalting. Ved inngangen til 2017 hadde Nav nesten ingen egne IT-utviklere, men fra 2017 til i dag har vi jobbet hardt med å rekruttere egne ansatte og redusere bruken av konsulenter.

– Er målet å ha så få innleide som mulig?

– Vi har et mål om å ha 20–30 prosent konsulenter så vi det gi oss en god kombinasjon av internt eierskap hvor vi i hovedsak består av interne ansatte, men kan skalere opp og ned der det trengs, sier Skjærpe.

Bygger opp internt

Ifølge Skjærpe er det nå rundt 140 interne utviklere og designere som jobber med vedlikehold av IT-tjenestene. Ved inngangen til 2017 hadde Nav nesten ingen ansatte til å gjøre dette. Han mener konsulentutgiftene skyldes et etterslep på IT-området.

– Vi har brukt konsulenter på grunn av Navs historikk, og er ikke ferdig med å erstatte konsulenter med egne ansatte. Derfor er det fortsatt flere konsulenter enn vi ideelt sett ønsker å ha, sier Skjærpe.

Han trekker fram at kostnadene knytter seg til å få nok kapasitet til å løse IT-tjenestene.

– De konsulenttjenestene vi leier inn er i all hovedsak utviklere og teknologer, og ikke innenfor såkalt management consulting eller eksterne som lager strategier, for eksempel. Det har vi nok kompetanse på internt i dag. Vi bruker i stor grad konsulenter for å få nok kapasitet.

Han mener Nav jobber aktivt med å rekruttere utviklere selv, men at det er krevende fordi utviklere er etterspurte på arbeidsmarkedet.

–Vi har rekruttert kontinuerlig siden 2017, men utviklere er en knapp ressurs i arbeidsmarkedet. Vi har tidligere til og med fått kjeft for at vi har støvsugd markedet for utviklere.

Vil ikke vokse for fort

Ifølge Skjærpe er det krevende å endre organisasjonen ved å ansette nye ansattgrupper internt, som Nav har gjort på IT-området.

– Det er enn viss smerte i å vokse for fort også. Når vi har vokst med over 200 utviklere på 3–4 år er det jo helt på grensa for hva som er forsvarlig for å skape en god prosess.

Han mener det ikke nødvendigvis er noen god idé å gjøre noen brå utvidelser.

– Vi hadde sikkert kunne ansette 200 utviklere til, men hvis jeg kunne trykket på en knapp og ansatte i morgen vet jeg ikke om jeg ville gjort det. Det krever mye av en organisasjon, sier han.

I de privates hender

Skjærpe mener at Nav for bare noen år tilbake ikke var en bevisst konsulentkunde.

– Jeg kan ikke si at Nav var en god kjøper av IT-konsulenttjenester tidligere, for vi kunne ikke fagområdene utvikling og design godt nok, påpeker han.

IT-direktøren mener intern kompetanse er viktig for å kunne vite hva man kjøper inn.

– Har du ikke noe kompetanse på det du kjøper, ligger makta i tilbyderens hender. Man skal ha tilstrekkelig kompetanse for å vite hva man henter inn, sier Skjærpe.

Han sier han oppfatter at bedriftene forstår hvorfor Nav ønsker å bygge opp IT-kompetansen og kutte ned på antallet konsulenter.

– Vi oppfatter at de vi samarbeider mest med har god forståelse for det.

– Staten må ha kompetanse

Fredrik Syversen, konstituert administrerende direktør i IKT Norge, er enig med Skjærpe i at statlige virksomheter i større grad må sikre hva de faktisk kjøper inn.

– Det er viktig at man har kompetanse internt til å kjøpe inn. Man kan ikke sette ut ting på anbud uten å ha kompetanse til å ettergå leverandørene, sier han.

– Mangler staten teknisk kompetanse?

– Der tror jeg det er forskjell på hvilke statlige virksomheter man snakker om. Mange vil nok si at for eksempel Nav drev en helt ukritisk bruk av innkjøp av konsulenter for en fem-ti år siden. Men de har gjort en ordentlig reingjøring og fått på plass kompetanse de siste årene, sier Syversen.

Han mener hovedproblemet i den statlige konsulentbruken ligger i at konsulenter kjøpes inn som «utredere».

– Det jeg er kritisk til er ikke at man setter ut oppgaver, men at man ukritisk kjøper inn «management consultants», altså utredere, bare for å styrke beslutninger som allerede er tatt. Det er bortkastede penger.