Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Vindkraft

Blåser opp til vind-strid

SVs programkomité er delt i synet på vindkraft på land

Kan bli kampvotering

MOT: Ingrid ­Fiskaa, leder av Rogaland SV, og Arne Nævra, stortingsrepresentant fra Buskerud. FOR: SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski og tidligere SU-leder Andreas Sjalg Unneland. FOTO: MARIE VON KROGH/HANNE MARIE LENTH SOLBØ/ODIN JÆGER

På SVs landsmøte i 2019 var striden om vindkraft på land en av de store sakene som splittet partiet. Landsmøtet endte da på et kompromiss hvor de ba om en pause i utbyggingen.

I partiets programkomité, som jobber fram et nytt stortingsprogram, står de to fløyene på vindkraft igjen mot hverandre.

Selv om komiteen i det lengste håper å finne formuleringer alle kan stille seg bak, får Klassekampen opplyst at vindkraft-striden mest sannsynlig vil ende med en kampvotering på SVs landsmøte våren 2021.

– Dette kommer til å bli en av de største diskusjonene på landsmøtet. Det setter noen viktige konflikter på spissen, som naturvern mot klimahensyn, hvor mye energi som skal forbrukes, og hvilken energi vi bruker, sier Andreas Sjalg Unneland, medlem av programkomiteen for Sosialistisk Ungdom (SU).

To fløyer

De to posisjonene som er mest framtredende i komiteen, kan i grove trekk presenteres på følgende måte:

  • De som er mest kritiske til vindkraft, mener at SV i prinsippet skal si nei til vindkraft på land. Likevel åpner noen av kritikerne for at det kan pekes på noen steder der vindkraft kan egne seg. Det er da snakk om desentralisert og småskala utbygging i tilknytning til gårdsdrift og industri i områder der naturen allerede er ødelagt, og hvor det ikke er lokal motstand.
  • De som er mest positive til vindkraft, vil at SV fortsatt skal være åpne for vindkraft på land. Det er imidlertid stor enighet blant disse om at mye må gjøres med konsesjons- og skattesystemet for å sikre at de som lokalt må oppgi naturverdier til utbygging, i større grad sitter igjen med gevinsten av det. Nasjonalt og lokalt eierskap må i større grad sikres. Disse vil også se på måter å dempe konfliktnivået på, som å ta større hensyn til naturverdier og urfolk.

Går i skeptisk retning

Vindkraftmotstanderne har de siste årene vunnet stort terreng internt i SV. Resolusjonen fra 2019-landsmøtet der SV ba om pause i utbyggingen, var et klart steg i restriktiv retning. 7. juni i år vedtok SVs landsstyre en omfattende resolusjon om vindkraft som blant krevde en ny vurdering av prosjekter der konsesjon var gitt, men hvor spaden ennå ikke er satt i jorda.

Arne Nævra, stortingsrepresentant fra Buskerud og medlem av komiteen, håper partiet i det kommende programmet slår fast en kritisk holdning mot vindkraft på land.

– Siden landsmøtet i 2019 har vi sett et stort folkelig opprør mot vindkraft på land, også i eget parti. Vi ser hvor mye naturødeleggelser det skaper, og vi ser det er basert på udemokratiske vedtak som lokalbefolkningen opplever som overgrep, sier Nævra.

Han sier at partiet må slå fast at kampen mot tap av natur må vektlegges like mye som kampen mot klimaendringer. Nævra har tro på at han har flertallet i partiet med seg på en restriktiv holdning.

Han får støtte fra Ingrid Fiskaa, leder av Rogaland SV og medlem av programkomiteen.

– Det er tydelig hvilken vei vinden blåser i befolkningen og i SV. Det er gode grunner til ikke å bygge ut mer vindkraft på land i Norge. Det mener jeg er klart, og jeg regner med at det er det landsmøtet vil lande på, sier Fiskaa.

En generasjonskamp

Unneland i SU mener på sin side at utbygging av vindkraft er helt nødvendig for å løse klimaproblemet.

– Halvparten av energiforbruket i Norge er fremdeles fossilt. Vi trenger en massiv elektrifisering av samfunnet. Da er det veldig betenkelig at sterke stemmer tar til orde for å slutte å bygge den kanskje viktigste bidragsyteren for elektrifisering av Norge de siste årene, nemlig vindkraft på land, sier Unneland.

Han erkjenner at vindkraft ikke er uproblematisk, og sier at det må gjøres avveininger i hver utbygging. Han sier at det må legges mer vekt på naturverdier og urfolk, men mener likevel at klima må veie tyngst.

– Motstanden vi ser over hele landet, er drevet fram av den generasjonen som i stor grad har tjent på og stått for den forurensningen som skapte klimakrisa. Det er trist at det også er de menneskene som er de store motstanderne mot å bygge ut ny, grønn energi, sier Unneland.

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski, som også er medlem av komiteen, er mot at SV skal si nei til vindkraft på land. Hun håper heller å samle partiet til et kompromiss som kan stå seg over tid.

– I en tid med behov for nye arbeidsplasser og klimakrise kan ikke SV si nei til all vindkraft på land. Men vi ser et behov for å bedre konsesjonsprosessene og ha strengere kriterier for naturvern. For å fase ut fossil energi og å bygge et nytt industrieventyr når vi faser ut oljeindustrien, vil det være behov for mer kraft, sier Kaski.