2020 er et økonomisk kriseår for norske forfattereLikevel kuttes det i innkjøpsordningen for skjønnlitteratur

Frykter for forfatteres framtid

KNAKER: Forfatter Lars Petter Sveen mener avkortingen av innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur er dramatisk. – Mens vi skryter av norsk litteratur og litteraturpolitikk under Frankfurtmessa, knaker det i sammenføyningene, sier Sveen. FOTO: JOHN TRYGVE TOLLEFSEN

En av få stabile inntekter for norske forfattere blir kuttet. Regjeringen må ta grep før det raser sammen, sier forfatter Lars Petter Sveen.

97 prosent av europeiske forfattere har hatt store inntektstap som følge av koronakrisa, skrev Klassekampen i går. Det framgår av en ny rapport som beskriver situasjonen for norske forfattere som «veldig alvorlig».

På toppen av dette kuttes det i en viktig inntektskilde for forfatterne. 9. juni ble det klart at Kulturrådet avkorter innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur i årets tredje påmeldingsrunde, altså bokhøstens utgivelser. Forlagene får dermed 30 prosent mindre i honorar, og forfatterne får 15 prosent mindre for bøkene som kjøpes inn til norske biblioteker.

Forfatter Lars Petter Sveen mener kuttet tilsvarende 13.000 kroner for hver romanforfatter utgjør betydelige inntektstap.

– Som forfatter gir man avkall på mye: pensjonsinntjening, ofte sykepenger og feriepenger. Det er et frivillig offer, men det gjør at man alltid lever på grensa til hva som er økonomisk mulig. Framtida ser veldig usikker ut, sier Sveen.

Han er en av ti forfattere som står bak et opprop som ble publisert i Aftenposten i forrige uke. Alle som har signert det, rammes selv av kuttene i innkjøpsordningen, deriblant Helene Uri, Olaug Nilssen og Hanne Ørstavik.

Et økonomisk kriseår

Forfatterne kaller innkjøpsordningen for «selve grunnstammen i forfatteres økonomi», og ber om at kuttene reverseres.

– Dette er første gang man ser et så grovt innhogg i ordningen. Er vi i ferd med å rive ned byggverket? spør Sveen.

Han påpeker at innkjøpsordningen er under press med stadig flere påmeldte boktitler, og at det er behov for løsninger. Han mener imidlertid at både nåværende og tidligere kulturministre burde sett problemet for lengst.

– Nå må man ta tak før det raser sammen, sier Sveen.

Bestselgernes overtak

Forfatterkollega Sandra Lillebø har også signert oppropet.

Sandra Lillebø

– Med alle de milliardene som pøses ut til ulike tiltak, syns jeg det er utrolig rart at man ikke kan sette av 17 millioner kroner for å redde en allerede utsatt forfatterøkonomi. Det viser hva slags kulturpolitiske intensjoner denne regjeringen har, sier Lillebø, som også skriver for Klassekampen.

For henne er kuttene dramatiske.

– Når jeg gir ut en bok i år, er honoraret fra innkjøpsordningen tilnærmet hundre prosent av mine inntekter som forfatter i år. 13.000 kroner i tapt inntekt kan høres lite ut, men for oss er det veldig mye penger – noen ganger en månedslønn. Ikke minst er det et stort lønnsspenn mellom forfattere, og innkjøpsordningen var ment til å bøte på lønnsujevnheten, sier Lillebø.

Endringer nødvendig

Anne Oterholm, rådsmedlem og leder i Kulturrådets faglige utvalg for litteratur, forteller at bakgrunnen for kuttet er et økende antall påmeldinger til ordningen.

Anne Oterholm

– Kulturrådet er nødt til å forholde seg til det som ser ut til å være en permanent situasjon med mange påmeldinger. Det er en utfordring ettersom ordningen er automatisk, og alt som er godt nok, skal kjøpes inn. Avkortingen er en midlertidig løsning mens man gjennomgår og justerer retningslinjene i ordningen, sier hun.

Hun påpeker at Kulturrådet ønsker å reversere kuttene hvis det blir økonomisk mulig.

– En avkorting er uheldig nå, men er det også uavhengig av koronakrisa, sier hun.

– I oppropet krever de ti forfatterne 17 nye millioner, vil det hjelpe?

– Det ville løst problemet på kort sikt. På lengre sikt må Kulturrådet i dialog med litteraturfeltet få på plass andre løsninger. Den automatiske innkjøpsordningen har vært en sentral del av norsk kulturpolitikk de siste 50 årene, og vil fortsette å være det framover, men den må trolig innrettes litt annerledes.

Statssekretær i Kulturdepartementet Emma Lind (V) skriver i en e-post at spørsmålet om innkjøpsordningen er en budsjettsak «som på vanlig måte må behandles i budsjettmessig sammenheng».

Gir opp full­tids­jobb som for­fat­ter

– Det virker ikke som om man skjønner at forfattere trenger det samme livsgrunnlaget som alle andre, sier forfatter Camilla Otterlei.

Hun gir ut sin sjuende barne- og ungdomsbok i høst. Nå har hun begynt i fulltidsjobb som lærer. Egentlig var planen å bruke mer tid på skriving til høsten, men koronakrisa fikk henne til å revurdere valget – til tross for en intensjonsavtale med Vigmostad & Bjørke om barne- og ungdomsbok nummer åtte.

– Alle forfattere fikk kjenne på sårbarheten under korona. Støtteordningene lot vente på seg, og hele markedet for oppdrag så ut til bare å forsvinne. Selv har jeg hatt 75 prosent færre inntekter fra oppdrag denne våren, sammenlignet med i fjor, sier hun.

– Da fikk man kjenne på at man som forfatter står helt på bar bakke når noe skjer.

Otterlei forteller at det var tøft å velge bort å jobbe fulltid som forfatter, men påpeker at hun trives godt i den nye jobben. Hun skal skrive ved siden av.

BLIR LÆRER: Camilla Otterlei.

– Men man høster som man sår. Det trengs tid og kontinuitet for å skape god litteratur. Hvis man vil leve av å være forfatter, burde man jobbe fulltid med det, sier Otterlei.

Hun mener at koronakrisa viste at forfatter er et høyrisikoyrke med få rettigheter.

– Familien min spiser like mye mat som alle andre, sier Otterlei.

Hun forteller at mange forfattere de siste månedene har blitt bedt om gjøre oppdrag gratis.

– Man ville aldri spurt en elektriker eller en snekker om å komme gratis på jobb. Korona har vist at man tar kunst og kulturproduksjon litt for gitt.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene