Dragen og musa

Kina bruker handel, eksport og strategiske investeringer for å oppnå utenrikspolitisk innflytelse. Hva betyr det for Norge?

Øystein Steiro sr.

TREKKER I TRÅDENE: Norge har vist seg sårbart avhengige av at Kina både importerer norsk laks og eksporterer utallige produkter til oss. Problemet er bare at den kinesiske forretningskulturen ikke følger den vestlige kapitalistiske håndboka, skriver forfatteren. Her en ansatt på en tekstilfabrikk i den kinesiske Henan-provinsen. FOTO: CHINA OUT/AFP/NTB SCANPIX STR

Den største sikkerhetsutfordringen Vesten og Norge står overfor i årene fremover kommer ikke fra Russland eller internasjonal terrorisme. Den kommer fra en økende økonomisk avhengighet til Kina. Som tittelen antyder kunne dette vært en fabel, men det er dessverre en ubehagelig historie fra virkeligheten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Kronikk

Kjemper for demokratiet

Hviterusserne vil ha regimeskifte. Presidenten er klar for å skyte for å unngå at «de tar over landet».

Geir S. Toskedal, stortingsrepresentant KrF og medlem av utenriks- og forsvarskomiteen

PROTESTER: 19. juni forsøkte flere tusen mennesker å samles til protest i hovedstaden Minsk, men ble avbrutt da politiet grep inn og arresterte 140 personer. Det har kommet rapporter om at arresterte personer har blitt utsatt for kritikkverdig behandling, skriver forfatteren. FOTO: AP/NTB SCANPIX

For noen år siden satt jeg i en kjeller i Hviterussland med gardiner omhyggelig trukket for og snakket om det som ingen må snakke om. Ideen som er så farlig for systemet at presidenten er villig til å ta drastiske tiltak i bruk for å forhindre det: demokrati. Nå reiser folket seg i protest mot diktaturet president Lukasjenko representerer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

DebattKunstkritikk

Rusa på jobb?

Christian Platou,

Det er forstemmende å lese Tommy Olssons anmeldelse av K. U. K i Klassekampen den 26. juni. Én ting er at han skriver i en fjollete tone. Hans urytmiske hjerte er fullstendig irrelevant, likeledes hvorvidt han opplever det vanskelig å være edru ved anledninger der han er betalt for å være kunstkritiker. Det er en selvfølge og et krav i hele det norske arbeidsliv å være rusfri mens man er på jobb. Videre er det særdeles respektløst overfor kunstnere han skal anmelde at han er påvirket. Smak og behag er forskjellig, også blant profesjonelle kunstkritikere. Men et krav er at de er edru. Det forventes at redaktør klargjør Klassekampens holdning til rus i en arbeidssituasjon der avisen er oppdragsgiver.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn