Ny krangel om jødehat ryster LabourPartileder Keir Starmer ga venstreprofil sparken

Starmer strammer grepet

HVER SIN VEI: Rebecca Long-Bailey måtte forrige uke gå av som skyggeminister for utdanning i Storbritannia. Det sørget Labour-leder Keir Starmer for. FOTO: BEN STANSALL, AFP/NTB SCANPIX

UTE: Labour-topp fikk sparken etter anklager om antisemittisme. – Labour-lederen hjelper ikke jøder når han bruker dette som et verktøy for å sparke motstandere, sier jødisk venstresideprofil.

– Det var bare et spørsmål om tid før Long-Bailey måtte gå.

Det er vurderingen som Ronan Burtenshaw, redaktør for venstresidetidsskriftet Tribune Magazine, gjør seg etter de siste dagenes bruduljer i britiske Labour.

Sist torsdag fikk nemlig Rebecca Long-Bailey, som var skyggeutdanningsminister i Labours skyggeregjering, sparken av partileder Keir Starmer. Oppsigelsen kom etter at Long-Bailey på Twitter delte et intervju avisa The Independent hadde gjort med skuespilleren Maxine Peake.

I intervjuet snakker Peake varmt om Labours tidligere partileder og venstresideprofil Jeremy Corbyn. Hun uttalte seg også om rasisme og politivold i forbindelse med de siste ukenes protester verden over og sa at «taktikkene brukt av politiet i Amerika, knelende på George Floyds nakke; var lært fra seminarer med israelsk etterretning».

Påstanden har utløst en voldsom debatt og et skred av faktasjekk-artikler om hvorvidt kneleteknikken er importert fra israelsk politi eller ikke (se undersak). Både Peake og Long-Bailey tok imidlertid raskt avstand fra påstanden – uten at dette endret sistnevntes jobbutsikter.

– Å dele den artikkelen var galt. Den inneholdt antisemittiske konspirasjonsteorier. Jeg har derfor bedt Long-Bailey om å fratre sin stilling, sa partileder Keir Starmer til BBC 25. juni.

– Dette hjelper ikke jøder

Den britiske venstresideprofilen Barnaby Raine, som selv er jødisk, er enig med Ronan Burtenshaw i at det lenge har ligget i kortene at Starmer har ønsket å kvitte seg med «den enslige, brysomme venstresidestemmen i skyggekabinettet». I det britiske parlamentet danner opposisjonen en såkalt skyggeregjering der partitoppene følger hvert sitt saksfelt. Raine mener anklager om antisemittisme brukes for å kneble politiske motstandere.

– Det som har skjedd, er at antisemittisme anses som «den radikale venstresidas sykdom». Det er en fryktelig dårlig forståelse av hva antisemittisme er.

Han mener Starmer gjør samme øvelse som den konservative avisa The Daily Telegraph, der en av avisas skribenter hevdet at Black Lives Matter-bevegelsen er «en katalysator» for antisemittisme.

– Om du har lyst til å angripe venstresida, eller svarte eller brune mennesker, kan du bruke antisemittisme som en unnskyldning. Vil du kaste noen under bussen, og du ikke har så lyst til å snakke om de virkelige årsakene til at du vil det, kan du heller si «hun er antisemittisk».

Raine er overbevist om at en slik bruk av begrepet heller skader enn beskytter jøder.

– Starmer hjelper ikke jøder når han bruker dette som et verktøy for å sparke Rebecca Long-Bailey, som han uansett hadde lyst til å gjøre.

– Skviser ut venstresida

Raine understreker at antisemittisme er et enormt problem som må tas på alvor.

– Det er godt bevislagt at antisemittismen virkelig øker i verden. Men de som snakker om antisemittisme på denne måten, de gjør ikke noe med det – de bare bruker det kynisk for å skape en moralsk panikk der man kan angripe meningsmotstandere.

Long-Bailey ble inntil hun mistet jobben ansett som den siste skyggeministeren som var nær alliert med Jeremy Corbyn og ville videreføre hans venstresidepolitikk. I vårens ledervalg stilte hun mot Starmer og ble oppfattet som venstresidas kandidat, mens Starmer sto for en tydeligere sentrumsprofil.

Tribune-redaktør Ronan Burtenshaw hevder at den virkelige grunnen til at Long-Bailey mistet jobben i skyggekabinettet, er en pågående utskvising av venstresida i Labour:

– Long-Bailey har stått på fagforeningens side i håndteringen av covid-19, mens partileder Starmer vil plassere seg mellom Fagforeningene og arbeidsgiverne som en slags mekler, sier Burtenshaw.

Denne uenigheten har ført til at Long-Bailey fått gradvis færre presseopptredener på utdanningsfeltet før hun til sist mistet jobben i skyggekabinettet, sier Burtenshaw til Klassekampen.

Redaktøren mener partileder Starmer vil kreve at alle følger partilinja på særlig to områder – som tradisjonelt har vært viktig for venstresida: utenrikspolitikk og økonomi.

Long-Baileys avskjedigelse viser at partiledelsen vil være særlig streng på forholdet mellom Israel og Palestina, mener Burtenshaw.

– Denne saken var bare et påskudd for Starmer for å fjerne Long-Bailey, sier han.

Burtenshaw mener innholdet i artikkelen ikke er antisemittisk, og at avskjedigelsen var en klar overreaksjon fra partilederen.

Labours pressekontor har ikke besvart Klassekampens henvendelse om å kommentere Long-Baileys avgang, men Starmer har etter avskjedigelsen forsvart den i britiske medier.

Po­li­ti-de­batt

Den britiske skuespilleren Maxine Peake uttalte i forrige uke at kveleteknikken som ble brukt av amerikansk politi under pågripelse er tillært under seminarer med israelsk etterretning. Peake refererte til metoden Derek Chauvin brukte da han satte kneet i nakken på afroamerikanske George Floyd 25. mai, men etter en større debatt i dagene som fulgte, gikk Peake ut og sa hun hadde vært «unøyaktig» med denne påstanden.

Samtidig er bindingene mellom amerikansk og israelsk politi ikke ukjent. Amnesty International har tidligere beskrevet tilfeller der amerikansk politi fra elleve delstater skal ha reist til Israel og mottatt opplæring. Turene er ifølge organisasjonen finansiert av skattepenger, i tillegg til privat støtte fra flere proisraelske organisasjoner.

Ifølge Amnesty har tusenvis av amerikanske politifolk i tillegg gjennomgått trening med israelere i USA, og organisasjonen mener militæret og politiet i Israel har begått mangeårige, dokumenterte menneskerettighetsbrudd. Amnesty har dessuten tidligere kritisert israelerne for overdreven bruk av makt mot fredelige demonstranter. I 2016 betegnet de bindingene som bekymringsfulle, men etter debatten som har blusset opp i Storbritannia, har en talsperson for Amnesty sagt at de ikke har dokumentert akkurat hva slags opplæring som tilbys fra Israel.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene