Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Ny undersøkelse fra Fellesforbundet avdekker store manglerSystemsvikt, sier Jørn Eggum

Polakker preges av pengeknipe

TILBYR HJELP: Den katolske organisasjon Caritas har opplevd en massiv tilstrømning av henvendelser fra polske arbeidere. – De finnes en del useriøse arbeidsgivere, sier teamleder Anna-Sofie Ekendal-Dreyer. Hun mener myndighetene kunne gjort mer for arbeidsinnvandrerne. FOTO: HANNA KRISTIN HJARDAR

BREMS: Koronakrisa merkes fortsatt godt blant polske arbeidsinnvandrere. Flere sliter med å få endene til å møtes.

– Det var en vanskelig situasjon da koronaviruset kom. 14. mars ble jeg og kollegene mine sendt tilbake til Polen. Det var veldig vanskelig å få informasjon, sier Lukasz Wiktorski.

45-åringen jobber for Ventor Construction AS. Han har jobba i Norge siden 2008. Først som sveiser, seinere som formann, og nå er kan teamkoordinator. Jobben førte ham over hele landet til ulike offshorerelaterte arbeidsplasser, som Mongstad. Han er også tillitsvalgt for Fellesforbundet.

Både han og medarbeiderne har hatt trøbbel med Nav.

– Fram til for to uker siden fikk jeg ingen penger. Det var en vanskelig periode. Mange andre arbeidere ringte meg for å spørre hva som skjedde, og hva som kunne gjøres, sier han.

Hans historie er ikke unik. Da koronakrisa traff Norge, ble det bråbrems i arbeidsmarkedet for mange polske arbeidsinnvandrere. Særlig i industrien ble mange permittert. Fellesforbundet har nylig gjort en undersøkelse blant sine polske medlemmer, som viser at de rammes hardt av krisa:

  • Over 20 prosent er permitterte eller arbeidsløse.
  • Av dem som står uten jobb, har bare én av tre mottatt støtte fra Nav.
  • To av tre ledige polske medlemmer oppgir at det er vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes.
OPPGITT: Leder i Fellesforbundet Jørn Eggum mener den uteblitte Nav-støtta til de polske arbeiderne er et sympton på en «systemsvikt uten like» . FOTO: TOM HENNING BRATLIE

Bedring siden april

Forrige gang Fellesforbundet gjorde en tilsvarende undersøkelse var i april, rett etter at koronakrisa brøt ut. Da var situasjonen helsvart for polakkene, rundt halvparten var permitterte eller arbeidsløse. Nå er situasjonen noe bedre.

– Hovedbildet er bedring. Samtidig er det stor forskjell på gruppene. Bygningsarbeiderne ble stort sett i landet, men ser man på verftsarbeiderne, er fortsatt 60 prosent i Polen i juni, sier avdelingsleder i forbundet Line Eldring.

Hun peker på at selv om mange har kommet tilbake i jobb, er det fortsatt betydelig høyere arbeidsløshet blant polakkene enn andre medlemmer.

– Det er bra at situasjonen er bedre, men om dette var tallene vi fikk i april, ville vi sagt at de var svært høye.

Vanskelig på verftene

Fellesforbundets polske medlemmer jobber stort sett i tre bransjer: Byggebransjen, industrien og ved verft. Av de tre gruppene er det helt klart verftsarbeiderne som sliter hardest. 88 prosent av polske bygningsarbeidere oppgir at de er i jobb i Norge, mot bare 36 prosent av verftsarbeiderne. Forbundsleder Jørn Eggum sier det i stor grad handler om karantene- og smittevernregler.

«Fram til for to uker siden fikk jeg ingen penger. Det var en vanskelig periode»

LUKASZ WIKTORSKI, VENTOR CONSTRUCTION AS OG TILLITSVALGT FOR FELLESFORBUNDET

– Vi sendte brev sammen med Norsk Industri til departementet fordi vi ønsket å lage felles smittevernregler. Det tok ekstremt lang tid å få svar, og vi fikk ikke noe møte. Bofellesskapene og brakkeriggene på industristedene er ikke tilpasset avstand og smittevern. Da er det mange bedrifter som ikke tar seg råd til å hente tilbake arbeiderne fra Polen som må være i karantene i to uker med lønnsplikt, sier han.

Verftsindustrien sliter hardt i motbakke, og det rammer polske arbeidere hardt. Eggum ser ikke lyst på situasjonen.

– Skipsverftene kommer til å ha det trøblete, det er blodrødt der. Det er en skjebnetid for norsk skipsbygging, sier han.

Sliter med Nav

Mange arbeidere har hatt problemer med å få støtta de skal få fra Nav.

Det gjelder i særlig grad for polakkene. Bare 32 prosent av dem som er permitterte eller arbeidsløse blant Fellesforbundets polske medlemmer, oppgir å ha mottatt dagpenger eller forskudd fra Nav.

Blant medlemmene generelt i forbundet i samme situasjon har 85 prosent fått støtte eller forskudd.

De av Wiktorskis kolleger som har norske bankkonti har etter hvert fått noe støtte fra Nav, men mange av kollegene har bare polsk konto og er ikke like heldige. Wiktorski sier støtta fra Fellesforbundet har vært viktig.

– De har vært veldig hjelpsomme både med å skaffe informasjon, og å hjelpe til med å løse problemer.

– Hva synes du om norske myndigheters håndtering av situasjonen?

– Jeg synes systemet burde fungere bedre. Vi skjønner at det er vanskelig, men det ser ut for meg som de ikke var forberedt på en slik situasjon.

Oppsøker Caritas

Polen er et katolsk land. I Oslo driver den katolske organisasjonen Caritas Norge et ressurssenter, som blant annet bistår arbeidsinnvandrere. Der har de opplevd en massiv tilstrømming av polske arbeidere de siste månedene. Mens de til vanlig utgjør rundt 15 prosent av henvendelsene, er polskspråklige nå mellom 35 og 40 prosent, oppgir teamkoordinator Anna Sofie Ekendahl-Dreyer.

– Det er mange som trenger juridisk hjelp, og mye frustrasjon og uro rundt permitteringer, oppsigelser, og manglende utbetalt lønn. Det er vanskelig for dem som ikke snakker norsk å orientere seg og vite hva slags rettigheter de har, og hva slags regler som gjelder, sier hun.

Lukasz Wiktorski

Rundt 60 prosent av henvendelsene til Caritas handler om Nav-relaterte saker. Caritas kan tilby veiledning og språkhjelp, og har et juridisk team som kan bistå dem som trenger slik hjelp. Ekendahl-Dreyer mener myndighetene kunne gjort mer for arbeidsinnvandrerne.

– De kunne ha bedret tilgjengeligheten og informasjonen. De har ikke tilstrekkelig informasjon på polsk, og man kan ikke ringe eller chatte med dem og få veiledning på polsk.

Mange kan de heller ikke hjelpe, siden de ikke oppfyller kravene til å motta dagpenger.

– Det finnes en del useriøse arbeidsgivere. Om du ikke kjenner til lønnsslipp og systemer kan du tro at du jobber og betaler skatt, men så tar arbeidsgiver det rett i lomma. Når de skal søke dagpenger har de ikke grunnlag for å få det, sier hun.

Forbundsleder Eggum er ikke nådig om Nav-problemene mange opplever.

Han sier han er «forbanna» på regjeringen for at de ikke har fått til ordninger som gjør at arbeiderne får pengene de skal ha.

– Det har jo avdekket en systemsvikt uten like, sier han.

Vil bli her

I april-undersøkelsen svarte rundt 90 prosent av de polske arbeiderne at de fortsatt ville bli og jobbe her i Norge.

I juni-undersøkelsen oppgir mange at de har tro på å komme tilbake i jobb igjen.

Bare 23 prosent er usikre på om det vil skje, mens 75 prosent tror de vil være i jobb igjen i løpet av 2020.

Git: master, Env: production, Sanity: production