I en kronikk i The Guardian går regissøren Steve McQueen («Hunger», «Shame», «12 Years a Slave») hardt ut mot den lave andelen etniske minoriteter i britisk filmindustri. Han sammenligner situasjonen i Storbritannia med USA, og etterlyser flere britiske produksjoner om den svarte befolkningens hverdagsliv. McQueens neste verk kan i alle fall bøte på den skjevheten. Han har nettopp ferdigstilt «Small Axe» for BBC, en filmserie i seks deler som strekker seg fra slutten av 60- til midten av 80-tallet.Benjamin Yazdan
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
«Dark Waters» står i gjeld til gravejournalistikken. Det har båret frukter.
Benjamin Yazdan
MANN MOT MAKTA: Mark Ruffalo spiller Robert Bilott, advokaten som tar opp en tjue år lang rettskamp mot den kyniske kjemikaliegiganten DuPont. FOTO: NORDISK FILM Mary Cybulsk
USA, 2019
Regi: Todd Haynes.
Manus: Mario Correa, Matthew Michael Carnahan.
Med: Mark Ruffalo, Anne Hathaway, Tim Robbins, Bill Camp, Bill Pullman.
126 min.
Vises på: Vega Kino i Oslo torsdag, fredag og søndag denne uken.
Sensibiliteten i «Dark Waters» står i et spesielt 1:1-forhold til New York Times-artikkelen den er basert på. Her tar Mark Ruffalo på seg klærne, faktene og yrkesetikken til advokaten Robert Bilott, som i over tjue år har ført sak mot kjemikaliegiganten DuPont de Nemours, Inc. – bedre kjent som DuPont – et selskap som har ført polymer inn i de tusen middelklassehjem det siste århundret, blant dem nylon, lycra og teflon.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
JUKS: «Lance» lader hvert steg i syklistens karriere med ubehagelig ambivalens. Her Armstrong i 2000, på høyden av karrieren. FOTO: PATRICK KOVARIK, AFP/NTB SCANPIX PATRICK KOVARIK
USA, 2020
Regi: Marina Zenovich.
Produsent: ESPN.
Dokumentarserie i to deler, Varer: 3 t. 22 min.
I motsetning til sportsdokumentarer flest åpner «Lance» med en advarsel. Den dopingtatte syklisten kommer til å være manipulerende, han kommer til å luske seg inn i dokumentaristenes hoder – det er sånn han er, får vi høre. Selv vil han ikke annet enn å fortelle sin sannhet, som ikke er «min versjon av historien», men «hvordan jeg husker det» (hva er egentlig forskjellen?), og så er det hele i gang. En tvetydig, kritisk lek med sportskjendisen som upålitelig forteller er jo ikke å forakte. Etter årelange spekulasjoner innrømmet sykkelikonet Lance Armstrong endelig i 2013, foran Oprah Winfrey og i nasjonens gapestokk, å ha brukt prestasjonsfremmende midler hele karrieren. «Lance» stuper heldigvis rett inn i denne problematikken. Marina Zenovich har aldri til hensikt å la hovedpersonen slippe unna, men tar seg også rikelig med tid til å la ham og andre fortelle om barndom, oppvekst og de første skrittene inn i tilværelsen som superatlet. Det snakkes om en konkurransementalitet hinsides all oppdragende fornuft og en gutt som måtte tenne på hundre kinaputter hvis kompisene tente på én, men også om moren, som var seksten da hun ble gravid, og om adoptivfarens voldelige avstraffelsesmetoder. Heldigvis styrer Zenovich klar av sensasjonstung psykologisering.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.