– Mange tror at det bare er staten som kan forvalte pengene på en fornuftig måte, sier Amund Hellesø fra Arbeiderpartiet.

Han er ordfører i kommunen som taper mest på den nye Havbruksfondet-ordningen. Nærøysund kommune mister i år 45 millioner kroner i inntekter fra oppdrettsnæringen. Det tilsvarer 5 prosent av kommunens totale årsbudsjett

Havbruksfondet gir kommuner og fylkeskommuner inntekter fra salg av nye konsesjoner til oppdrettsnæringen. Til nå har 80 prosent av inntektene gått til distriktene, mens staten har fått 20 prosent.

Regjeringen har blitt enige med Frp om en ny fordeling der staten skal ha 60 prosent av inntektene. Endringen ble gjort som en del av revidert nasjonalbudsjett.

Krever mer av staten

Siden staten tar over inntektene fra oppdrettsnæringen, forventer Hellesø at staten også tar over ansvaret for arbeidet med bærekraft og næringsutvikling.

– Vi har sagt i den nye samfunnsplanen vår at alle prosjekter skal være innenfor FNs bærekraftsmål. Det er det vi hadde tenkt å bruke pengene på, sier Hellesø.

Han er bekymret for de politiske konsekvensene av endringen, når vertskommunen ikke sitter igjen med inntektene. Hellesø trekker paralleller til vindkraftkonflikten.

– Kost-nytte-perspektivet ser annerledes ut i dag enn for ti år siden. Folk er mer opptatt av natur og inngrep, sier ordføreren.

Uten at kommunen blir kompensert for arealet de bruker, vil det bli mer krevende diskusjoner, mener han.

Tilrettelegging for oppdrettsnæringen krever også store investeringer i veinettet, forteller han og peker på store sikkerhetsmessige utfordringer når godstrafikken skal inn på underdimensjonerte fylkesveier.

Usikkert budsjett

Hellesø er imidlertid åpen for at løsningen med større inntekter til staten kan være en riktig løsning.

– Men da må de si hva de har tenkt å bruke pengene på. Han advarer mot at pengene går «inn i det store sluket» uten at ressursene går til bærekraft eller næringsutvikling.

– Bruk pengene på å sikre næringene, slik at vi kan fortsette å leve av det. Vi skal leve av havet, ikke bare investere i olje, sier Hellesø.

Han understreker at Nærøysund kommune ikke hadde budsjettert med inntektene fra Havbruksfondet, nettopp på grunn av usikkerheten rundt hvor mye penger som kommer inn.

I fjor fordelte fondet 4,8 milliarder kroner. I år er det ventet at fondet skal fordele minst 5 milliarder kroner, ifølge Troms og Finnmark fylkeskommune.

Stortingets næringskomité ble aldri trukket inn i arbeidet med de omfattende endringene.

– Jeg synes det er spektakulært og høyst merkverdig at regjeringen endrer spillereglene for inneværende år, sier Terje Aasland, som sitter i næringskomiteen for Arbeiderpartiet.

«Mange tror at det bare er staten som kan forvalte fornuftig»

— AMUND HELLESØ (AP), ORDFØRER I NÆRØYSUND

Aasland mener en så stor endring i kommuneøkonomien burde vært løftet fram som en egen sak på Stortinget. Han mener kommunene burde hatt en lovfestet rett til inntekter fra oppdrettsnæringen.

I forslaget som ble lagt fram i revidert nasjonalbudsjett i mai, foreslo regjeringen at staten skulle ha 80 prosent av midlene fra Havbruksfondet. Etter forhandlinger mellom regjeringen og Frp ble andelen til kommunene økt. Fiskeripolitisk talsperson i Frp, Bengt Rune Strifeldt, er enig med ordføreren fra Nærøysund om at staten bør ta over ansvaret for veinettet i oppdrettskommunene. Men han avviser at distriktene får dårligere kår til å drive næringsutvikling, selv om milliarder forsvinner.

– Denne ordningen gjør at du får mer forutsigbarhet med jevnere utbetaling til kommunene, sier Strifeldt.