Du kan bla til neste sideBla med piltastene

UD har i 13 år jobbet strategisk for å sikre Norge stemmer til dagens valg til Sikkerhetsrådet:

Har beilet til små øystater

PÅ ØYTUR: Hav og klima var de offisielle temaene da kronprins Haakon og utviklingsminister Dag Inge Ulstein besøkte Fiji (her fra Suva), Tonga og Samoa i Stillehavet i 2019. UD bekrefter at turen også ble brukt til å fremme Norges kandidatur til Sikkerhetsrådet.FOTO: KAREN SETTEN, NTB SCANPIX

FRIERFERD: Etter at Norge bestemte seg for å stille til FNs sikkerhetsråd, startet UD å gi pengestøtte til de små øystatene som kan avgjøre dagens avstemning.

I Fijis hovedstad Suva i starten av april 2019 ble kronprins Haakon tatt imot på tradisjonelt vis med både blomsterkrans og lokal hvaltann- og kavaseremoni.

Sammen med utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) var kronprinsen på besøk til de tre små øystatene Fiji, Tonga og Samoa i Stillehavet.

Det offisielle budskapet til Norge var å styrke samarbeidet med de tre øystatene i klima- og havspørsmål. Å fremme Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd var imidlertid også på Utenriksdepartementets (UD) agenda i møter med stats- og regjeringssjefer. Det bekrefter statssekretær i UD Jens Frølich Holte overfor Klassekampen.

«Kandidaturet er en viktig del av norsk utenrikspolitikk og det er derfor naturlig at kandidaturet tas opp på offisielle besøk. Det ble gjort på denne reisa, men besøket handlet om hav, klima og bærekraft», skriver Holte i en e-post.

Øystater er avgjørende

Når FNs generalforsamling i dag skal stemme over om Norge får ta plass i FNs sikkerhetsråd som ett av de ikke-faste medlemmene i perioden 2021–2022, teller stemmen til alle FNs 193 medlemsland likt. For å sikre seg plassen trenger Norge støtte fra to tredeler av medlemslandene.

Å få støtte fra gruppa av små øystater er helt avgjørende for at Norges kandidatur skal lykkes. De små øystatene står for rundt 40 av stemmene i FNs generalforsamling.

– Det er ikke unaturlig at Norge har satset på øystater. De er små og mange, og dermed kan man sikre seg mange stemmer i et kjapt sveip, si er Niels Nagelhus Schia, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

Startet i 2007

Den norske sjarmoffensiven mot øystatene startet lenge før kronprins Haakons besøk i fjor.

Allerede da det i 2007 ble klart at Norge kom til å stille som kandidat til Sikkerhetsrådet 13 år fram i tid, utarbeidet den norske FN-delegasjonen i New York et regneark for å få oversikt over stemmer og støtte til kandidaturet, forteller Schia.

– Siden har Norge vært opptatt av å etablere relasjoner med land vi ikke har hatt kontakt med, og å holde disse stemmene varme. Alt Norge har gjort i utenrikspolitikken de siste tretten årene, kan tolkes inn i den ramma, sier Schia.

Norge blinket tidlig ut øystatene i den langsiktige kampanjen. 27. mai 2009 undertegnet Norge en avtale med Alliansen av små øystater (Aosis) hvor Norge la 260.000 dollar på bordet for å finansiere at øystatene opprettet et New York-sekretariat. Aosis består av 44 medlemsland hvorav 38 av dem er FN-medlemmer. Siden har Norge gitt Aosis penger i flere omganger.

Begrunnelsen bak Norges pengestøtte i 2009 var å støtte Aosis’ arbeid med klimaspørsmål. En sentralt plassert UD-kilde sier imidlertid at dette for Norge også handlet om å bygge relasjoner med øystatene med tanke på den framtidige kampanjen om en plass i det mektige Sikkerhetsrådet.

Overfor Klassekampen avviser UD at Norges støtte til Aosis har noe med Sikkerhetsrådskampanjen å gjøre.

«Nei, det er en del av regjeringens internasjonale engasjement for å bekjempe klimaendringer og redusere fattigdom. AOSIS gir øystatene en sterkere stemme og det er positivt. Formålet med den norske støtten har vært å bidra til at AOSIS-landene kan delta bedre i internasjonale forhandlinger om klima- og havspørsmål, samt bygge allianser. Jeg kjenner ikke detaljene bak beslutningen i 2009, men støtten var viktig på grunn av oppkjøringen til klimatoppmøtet i København», skriver statssekretær Holte i en e-post til Klassekampen.

Skryter av bistand

Klassekampen har fått tilgang til et memorandum som Utenriksdepartementet har brukt i møter med små øystater for å få dem til å støtte Norges kandidatur. Her har UD listet en rekke argumenter for hvorfor de små øystatene bør støtte Norge framfor Irland og Canada.

Selv om UD hardnakket hevder at pengestøtten til Aosis ikke handler om Norges kampanje, bruker UD i memorandumet nettopp denne støtta som argument for at de små øystatene skal stemme på Norge. UD peker blant annet på at:

  • Norge støtter prosesser og organisasjoner som er viktige for små øystater, blant annet gjennom et nært samarbeid med Aosis. I perioden 2020–2022 lover Norge å støtte Aosis med ytterligere 2,4 millioner dollar.
  • Norge og små øystater har et langt og tett samarbeid om klimaspørsmål. Norge støtter FNs grønne klimafond med 433 millioner dollar.
  • Utenriksdepartementet viser også til at Norge støtter The Caribbean Disaster Management Agency med 20 millioner kroner, i tillegg til å gi Organisasjonen av øst-karibiske stater 27 millioner kroner for å jobbe mot søppel i havet.
  • Utenriksdepartementet skryter også av at statsminister Erna Solberg tok initiativ til å etablere det internasjonale panelet High-level Panel for a Sustainable Ocean Economy, i tillegg til at Norge i september 2019 var vertskap for den internasjonale havkonferansen Our Ocean i Oslo. På konferansen deltok både Solberg, utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) og kronprins Haakon.

Studietur og reiser

Ifølge kampanjens eget budsjett har Utenriksdepartementet i 2019 gitt utvalgte ambassader fem millioner kroner ekstra til reising og representasjon.

Spesialtildelingen er blant annet prioritert til ambassader som har mange øystater som ansvarsområde.

Kampanjemidlene har blant annet gått til ambassaden i Canberra, som i tillegg til Australia og New Zealand betjener ti øystater.

I tillegg har ambassaden i Havanna fått noe av potten. Foruten Cuba har den ansvar for tolv øystater.

Klassekampen har tidligere skrevet om at Utenriksdepartementet i 2019 brukte fire millioner kroner på å fly inn 38 FN-ambassadører til Norge for to studieturer, henholdsvis i mai og august.

Ambassadørene ble stort sett fløyet inn på business class, innkvartert på luksuriøse Grand Hotel i Oslo, og programmet besto blant annet av en fisketur til Sommarøy utenfor Tromsø.

En gjennomgang Klassekampen har gjort, viser at 18 av de 38 FN-ambassadørene som besøkte Norge, kom fra små øystater, mens 14 av disse kom fra FNs gruppe av verdens minst utviklede land.

Git: master, Env: production, Sanity: production