Uavhengighet fra myndighetene og internt samhold ble universitetsidealet.

De to første europeiske universitetene lå i Bologna og Paris og startet med hver sin organisatoriske grunnmodell. Helt fra starten av var læresetet i Bologna spesialisert i juss, romerrett. Studentene betalte lærerne for forelesningene og organiserte seg i sammenslutninger, kollegier, som hadde som hovedfunksjon å sikre at de fikk god undervisning av advokater og dommere. Studentsammenslutningen i Bologna skulle også sikre studentenes rettigheter i byen, for som tilreisende ble de lett bytte for hushaier og svindlere. I Bologna var det to slike studentforeninger, en «nasjon» for italienere og en for utlendinger, for dem som kom fra den andre siden av fjellet. For hver forening ble det valgt en leder, rektor, som måtte være minst 24 år.