Det handler om prinsippene, Hanssen

Line Elise Holmboe, PhD stipendiat ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, Oslomet

Leder i Forfatterforbundet Eystein Hanssen spør meg i sitt svar 6. juni i Klassekampen om jeg mener at ikke samtlige opphavere skal få være med å styre vederlagene som opphaverne er med på å opparbeide. Min rolle, som er forskerens rolle, er ikke nødvendigvis å mene noe om hvilke opphavere som skal få styresett til vederlagsmidlene. Jeg peker på at slik det har fungert til nå så får ikke alle forfattere som har verk til utlån i biblioteket kompensasjon for det gjennom bibliotekvederlaget. Dette kan synes urettferdig. Men mener Hanssen at det er rettferdig og juridisk rettmessig at forfattere eller opphavere får ta del i midlene på ulike vilkår, altså på bakgrunn av forskjellige medlemskriterier?

Han ber meg sjekke kildene når det gjelder kriterier for opptak til Forfatterforbundet. Når Forfatterforbundets egne hjemmesider samt flere aviser, deriblant Dagsavisen (13. mars 2018) og Klassekampen på ulike tidspunkt refererer til at ISBN-nummer er opptakskriterium, så er det vel snarere Forfatterforbundet selv som må ta på egen kappe at det er svært uklart hvilke medlemskriterier de opererer med.

Jeg ser ikke den helt store forskjellen foruten at medlemskriterium i form av utgivelse med ISBN-nummer fremstår som mer presist, konkret og håndterbart enn «et utgitt skjønnlitterært verk og skjønnlitterær virksomhet i Norge».

I begge tilfeller står mitt poeng seg: Medlemskriteriene til Forfatterforbundet og organisasjonene bak Norsk forfatter- og oversetterfond (NFOF) er så vesensforskjellige at det medfører et misforhold når organisasjonene skal spille på lik linje i fordelingen av bibliotekvederlagsmidlene og Kopinor-midler. Det er, som jeg skriver i mitt innlegg 4. juni, snakk om hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for fordelingen av statlige kulturkroner. Kunstnerisk kvalitet har med få unntak vært rådende, både på litteraturfeltet og i andre kunstfelt til nå. Hva er alternativet?

Jeg har ikke snakket med Hanssen eller med representanter for organisasjonene bak NFOF. Med mitt blikk utenfra ser jeg verken på Forfatterforbundet eller de andre skribentorganisasjonene som noen trussel mot kvalitet i litteraturen, mot prinsippet om solidaritet mellom forfattere eller mot armlengdes avstand-prinsippet. De to førstnevnte, litterær kvalitet og solidaritet med kolleger, er samtlige organisasjoner representanter for. Prinsippet om armlengdes avstand er det først og fremst staten og ikke organisasjonene som er forpliktet til å overholde, der det skal gjelde.

lineho@oslomet.no

DebattRasisme

De besatte

Bjørn Nistad, doktor i russisk historie

Reaksjonene på George Floyds død har vært overdrevne og totalt ute av proporsjoner, og viser hvordan vanlige mennesker lar seg manipulere av destruktive elementer.

En i det minste grov feilvurdering fra en hvit politimanns side som fører til at en svart mann dør, brukes av aktivistgrupperinger og massemediene til å piske opp et hysterisk klima ved hjelp av anklager om politivold og rasisme.

Utgangspunktet er ikke statistikk, men følelser. Svarte som prøver å ta et oppgjør med den destruktive svarte offermentaliteten, mobbes eller trues.

At George Floyd har begått en serie med kriminelle handlinger, nevnes bare av såkalte alternative medier.

Et par sexistiske ytringer fra Donald Trump fikk hundretusener til å protestere. Nå deltar de samme menneskene i markeringer for å hedre en person som er dømt for å ha truet en gravid kvinne ved å rette en pistol mot magen hennes.

«Black lives matter», roper demonstrantene i USA. Samtidig samler de seg i massemarkeringer som setter egne og andres liv på spill, under en pandemi som til nå har kostet over 100.000 amerikanere livet, de fleste svarte og fargede. Den samme dumme, uansvarlige og egoistiske opptredenen var vi vitne til i Oslo.

De som har pisket opp massehysteriet vi har vært vitne til, er kyniske krefter som gir blaffen i følgene av sin opptreden. Målet – i USA primært å bli kvitt Donald Trump, som den liberale eliten hater, i andre land å skaffe talspersoner for diverse minoriteter flere «bein» – trumfer alle andre hensyn.

Levende mennesker – det være seg tilfeldige hvite som bankes opp av en opphisset mobb, kjøpmenn som får butikken sin plyndret, eller personer som smittes av korona – betrakter aktivistene og deres støttespillere i de venstreliberale massemediene åpenbart som forbruksmateriell.

Det er vanskelig ikke å tenke på Fjodor Dostojevskijs verk «De besatte», utgitt i 1872, den klassiske skildringen av vår tids kulturkrise og nihilisme og kreftene som drev Russland mot sammenbruddet i 1917.

bjorndni@gmail.com

DebattSykehus

Ikke for sent å snu

Anne Christine Kroepelien, advokat

I pinsen ble planene for nytt sykehusbygg på Gaustad trukket tilbake av Helse Sør-Øst etter at Plan- og bygningsetaten i Oslo ikke anbefalte søknaden. Sistnevnte demonstrerte faglig uavhengighet ved å konkludere at sykehusplanene var i strid med krav i plan- og bygningsloven til bevaring av elveløp, kulturminner og støy. Etaten fremmet disse innsigelsene allerede 28. november 2018, og de har vært gjentatt i dialogmøter siste halvannet år.

Helse Sør-Øst har oversett deres reguleringsmessige innvendinger og fortsatt å argumentere for arealbehovet som følger av målbildet vedtatt i 2016 av helseministeren.

Kommunen er ansvarlig for at plan- og bygningslovens krav ivaretas. Tomten på Gaustad er begrenset i nord av kulturminner fra bronsetiden, mot øst av vernede Gaustad sykehus, i vest av elveløp og mot sør av Ringveien. Oslos høyhusstrategi setter grenser for høyder.

Pandemien har vist at smittetårn ikke er gunstig sykehusstruktur. Plan- og bygningsetaten satte til slutt foten ned. Da ba Helse Sør-Øst om utsatt frist og nye forhandlinger, men hva skal det egentlig forhandles om?

© ILLUSTRASJON: ANDERS KVAMMEN Illustrasjon: Anders N. Kvammen

Siden 2016 er det advart mot reguleringsrisikoen på Gaustad. Sykehusbygg burde ha kjent til plan- og bygningslovens regler like godt som Plan- og bygningsetaten, og planene burde vært endret allerede i 2016.

Istedenfor er penger brukt til å utrede en løsning i strid med lovens krav, samtidig som det er kommunisert i styrepapirer at det er god dialog med reguleringsmyndighetene.

Byrådet i Oslohar aldri uttalt seg om sykehusplanene som foreligger i dag. Likevel er det sagt at Oslo kommune må være en forutsigbar partner og ikke blande seg inn i et statlig byggeprosjekt.

«Tomten på Gaustad blir ikke større gjennom forhandlinger.»

Det er en underlig uttalelse ettersom statlig regulering ikke vil avhjelpe reguleringshindringene, og dessuten være et overtramp mot lokaldemokratiet og Oslo bystyres reguleringsmyndighet. Hensyn til «liv og helse» er ikke avgjørende ettersom Helse Sør-Øst eier en stor, flat tomt på Ullevål sykehus.

Sykehusplanene er svært omstridte; det er helsefaglige, økonomiske og juridiske innvendinger mot «målbildet». En alternativ løsning som kan være rundt 20 milliarder kroner billigere enn «målbildet», er foreslått av en uavhengig ekspertgruppe.

Nå er det konstatert at «målbildet» ikke kan realiseres på angitte tomt. Dette «målbildet» var forutsetningen for Stortingets lånegaranti høsten 2019. Til grunn for Stortingets beslutning lå beregninger som forutsatte store effektiviseringsgevinster ved samling av regionsfunksjonene på Gaustad og nedleggelse av Ullevål sykehus lå til grunn for stortingsbeslutningen lå. Når «målbildet» ikke kan realiseres slik som Stortinget ble forespeilet, må saken behandles av Stortinget på nytt.

Tomten påGaustad blir ikke større gjennom forhandlinger. Det må utarbeides nye planer, som tar utgangspunkt i virksomhetsbehov og følge saksbehandlingsregler for tomtevalg og omlegging av sykehusstruktur. Helseministeren bør be om en utredning av en delt løsning mellom Rikshospitalet, Ullevål og Aker sykehus.

annchrkro@gmail.com