20. juni dette året fant det berømte slaget på De katalauniske marker ved dagens Orleans sted. Attilas hunere og deres vasaller, deriblant goterkongen Valamir, stod mot den romerske hærføreren Flavius Aëtius og en annen goter, Teoderik, som døde i løpet av slaget. Slaget var én av det vestromerske rikets siste store militære operasjoner.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
«Guds svøpe»
Kringla HeimsinsHunerne
Attila ble sett som den fremste av Romerrikets fiender – selv om hunerne og romerne i praksis var allierte.
Attila var den siste, og den mektigste, av hunernes herskere. Hans rytternomader spilte en avgjørende rolle i de politiske og militære begivenhetene som førte til det vestromerske rikets nedgang og fall. Hunerne kom fra Sentral-Asia, og krysset Volga på begynnelsen av 370-tallet. Der underla de seg alaner og andre rytterfolk, for så å angripe goternes rike mellom Karpatene og Donau. Fra de romerske grenseprovinsene ved Donau kom det illevarslende meldinger om den fryktinngytende nye fienden, som dukket opp så raskt at det så ut som om de kom fra ingensteds.