ETTER VITNEMÅLET

Auschwitz: To høyst ulike bøker av Primo Levi foreligger nå for første gang på norsk.

Henrik Keyser Pedersen

OVERLEVDE: Primo Levis bøker avspeiler et liv i skyggen av Auschwitz. Her er Levi på et udatert fotografi. FOTO: MENCARINI MARCELLO, AFP/NTB SCANPIX MENCARINI MARCELLO

Primo Levi har beskrevet KZ-fangens store mareritt: Man kommer hjem og vil endelig fortelle om det grufulle man har vært igjennom, men så blir man enten ikke trodd eller hørt. Folk er opptatt av andre ting. Denne skjebnen overgikk på sitt vis «Hvis dette er et menneske», Levis selvbiografiske beretning fra Auschwitz, da den kom ut i 1947 og kun solgte i 1400 eksemplarer. Først ti år senere, da boka kom ut på Einaudi, det renommerte forlaget som tidligere hadde refusert den, skjøt resepsjonen fart. Etter hvert kom det en engelsk og en tysk utgave, og veien til berømmelse lå åpen. I dag regnes den som en klassiker i verdenslitteraturen og er oversatt til mer enn 40 språk.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Anmeldelse

Dødelige drifter

Menneske og dyr: Ida Fjeldbraatens «Jerv» er en usedvanlig interessant debut.

Even Teistung

BEMERKELSESVERDIG: Ida Fjeldbraaten. FOTO: ANNA-JULIA GRANBERG/BLUNDERBUSS

Ida Fjeldbraaten

Jerv

Roman

Cappelen Damm 2020, 126 sider

Stadig oftere og stadig mer presserende blir vi påminnet hvor sårbart mennesket (og samfunnet) egentlig er: Når normaliteten omkring oss slår sprekker, er vi utlevert til hverandres vold. Det er denne erkjennelsen som setter grunntonen i Ida Fjeldbraatens bemerkelsesverdige debut, «Jerv».

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Anmeldelse

Det digitale paradis

Sjelenød: Bjørn Vatne skriver smart og underholdende om kunstig bevissthet.

Bjørn Ivar Fyksen

FOTO:PRIVAT

Bjørn Vatne

Død og oppstandelse

Roman

Gyldendal 2019, 282 sider

Interessen for, troen på – eller like gjerne frykten for – teknologi og vitenskap er drivkraften i science fiction, men sjangeren er kanskje like tett knyttet til ikke-rasjonelle mytiske og religiøse forestillinger og lengsler. For eksempel er de avanserte utenomjordiske skapningene vi kommer i nærkontakt med i noen av Arthur C. Clarkes romaner, lett å se som en gudserstatning som gir alternative svar på det evige spørsmålet om hvor vi stammer fra. Science fiction skaper rett og slett en større himmel over en gudløs verden. Gjennom et annet kjært sci-fi-motiv, skapelsen av nytt liv – kjent fra utallige fortellinger om roboter og kunstig intelligens (KI) – gir menneskene derimot seg selv guderollen.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn