Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Naturligvis

Leilendingene

Norske bønder eier under halvparten av jorda som drives.

PÅ NÅDE: De som produserer norske kulturlandskap ved å ha dyra sine på beite, får ikke nødvendigvis bestemme når og hvordan beitet skal skje, skriver Kathrine Kinn. Her sau på beite i Sødorpfjellet i Gudbrandsdalen. FOTO: PAUL KLEIVEN, NTB SCANPIX Paul Kleiven

Et sikkert vår- og sommertegn er kabalen med hvilke dyr som skal gå på hvilket beite. Saueflokken deles inn i fire og roterer på ulike skifter. Storfeflokken deles inn i tre, ammekyr, mjølkekyr og en flokk med ungdyr. Det mest praktiske ville vært å sende dem på det beitet som gjør det mest praktisk for oss som håndterer dem. Sauene på beitet der det blir tidligst vår, mjølkekyrne som skal inn to ganger om dagen burde være nærmest fjøset og øvrige storfe som ikke trenger å være innom fjøset før til høsten kan beite lengst unna.

Stefan Sundström, Anna Blix, Kathrine Kinn, Frans-Jan Parmentier og Anne Sverdrup-Thygeson skriver om natur, miljø og landbruk i Klassekampen hver fredag.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?