Du kan bla til neste sideBla med piltastene

«Amerikanske tilstander»

STRUKTURELT: Når rasisme er systemet, vil minoriteter settes opp mot hverandre, skriver forfatteren. Her under en protest i New Orleans. FOTO: GERALD HERBERT, AP/NTB SCANPIX

Det er ikke første gang vi ser videoer av svarte kropper som blir drept under politiets brutale hender. Verken i USA eller i Norge. Det er heller ikke første gang president Trump sidestiller antirasister med terrorister. Denne formen for retorikk har blitt mer og mer normalisert de siste årene.

Det som kanskje er nytt, er hvordan statsminister Erna Solberg uttaler seg. Til VG tirsdag, sier hun: «Kombinert med en lang historie for at politiet slår hardere ned på minoritetsbefolkningen enn andre i USA, rett og slett fordi de også har vært involvert i mer kriminalitet.» Uttalelsen er i beste fall historieløs, all den tid forskning viser at svarte i USA blir stoppet langt oftere enn «andre», eller den hvite befolkningen, for å hjelpe statsministeren med en mer presis formulering.

I sin første uttalelse nevner Solberg ikke rasisme. Hun tar i bruk Trumps retorikk og maler et bilde av minoritetene – de kriminelle, og de andre – den lovlydige majoriteten. Det er problematisk når en statsminister usynliggjør et langvarig problem med dødelig rasisme, men det blir katastrofalt når hennes budskap bidrar til å forsterke de negative stereotypiene som i mange år har blitt brukt for å legitimere at svarte mennesker blir mistenkeliggjort og drept.

Norge er ikke unntatt. Eugene Ejike Obiora ble drept av politiet i Trondheim. Selv om vi ikke har noen videoer fra pågripelsen av Obiora, vet vi at det var politiet som drepte han. Vi kommer aldri til å vite hva Obioras siste ord var.

Hvis Solberg mener alvor med brobyggingen, så kan hun starte med å anerkjenne den strukturelle rasismen som har tatt liv i Norge. Hun kan snakke om at det haster at politiet får en kompetanseheving i rasisme.

«Tenk om Erna hadde betrygget oss om at politi som dreper ikke skal belønnes.»

Obiora ble pågrepet på Nav-kontoret da han klagde på et avslag. Det resulterte i at han ble drept. Politimannen som drepte ham, hadde i forkant av drapet ropt «svarte faen» idet han tok kvelertak på en svart kvinne på hennes egen arbeidsplass. Han fikk fortsette i jobben sin. Hvis hans handling hadde fått konsekvenser, ville kanskje Obiora levd i dag. I dag har den samme politimannen en lederstilling i Trondheim.

Tenk om Erna hadde betrygget oss om at politi som dreper ikke skal belønnes, men straffes på lik linje med sivilbefolkningen. Da hadde i alle fall jeg følt meg tryggere.

Obiora og Floyd hadde til felles at de tilhørte arbeiderklassen. Det, kombinert med deres hudfarge, ble deres dødsdom. Obiora søkte om penger til å kjøpe en bursdagspresang til barnet sitt. Floyd ble anklaget for å bruke en falsk 20-dollarseddel for å kjøpe seg sigaretter. Personen som ringte til politiet for å varsle om den falske seddelen var en brun amerikaner. Det samme var en av politimennene som var med på pågripelsen av Floyd. Når rasisme er systemet, vil minoriteter settes opp mot hverandre.

De siste årene har flere antirasister i Norge, inkludert undertegnede, blitt møtt med argumenter om at aktivismen vår vil føre til «amerikanske tilstander» fordi det vil kneble ytringsfriheten. La det være klart: det å si ifra om rasisme og dens konsekvenser er ikke det samme som å kneble noens ytringsfrihet. Uansett hvor mange ganger det gjentas. Vi kan ikke godta rasisme i ytringsfrihetens navn.

Jeg ønsker heller ikke slike tilstander her, men det er ikke fordi jeg er redd for at folks ytringsfrihet skal krenkes. Det er fordi det betyr at svarte, brune og urfolk vil lide under politiets hender i Norge.

Git: master, Env: production, Sanity: production