USA står i brann

Rødgrønn splittelse om tiltak for oljebransjen:

Full strid om tiltak for olja

OLJEKRISE: Torsdag må Stortinget enes om en redningspakke for oljenæringa. Men i løpet av pinsehelga har de rødgrønne partiene sklidd fra hverandre i forhandlingene. Nå beskylder Sp og Ap hverandre for urent spill.

Protestene øker

Vindkraft: 40 ordførere fra hele landet har gått sammen om et opprop der de krever stans i flere vindkraftprosjekter. Det forrige oppropet ble aldri besvart av regjeringen.

Ansvarlig redaktør: Mari Skurdal
Administrerende direktør: Christian Samuelsen
Nyhetssjef: Simen Tallaksen
Nyhetssjef: Lars Unar Larsen Vegstein
Kulturredaktør: Bendik Wold
Utenriksredaktør: Mari Eifring
Featureredaktør: Velaug Hobbelstad Sælid
Politisk redaktør: Bjørgulv Braanen
Utviklingsredaktør: Katrine Ree Holmøy
Ettertrykk og elektronisk videredistribusjon forbudt uten etter særskilt avtale.
Klassekampen arbeider etter Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

USA står i flammer, fra Boston i øst til San Francisco i vest, fra Minneapolis i nord til Houston i sør. Mordet på George Floyd har utløst en enorm protestbølge mot den kroniske og institusjonaliserte rasismen i USA, der sjansene for å bli drept av politiet er tre ganger større for svarte enn for hvite. Rekka av tilsvarende politiovergrep er lang, fra Rodney King i Los Angeles i 1992, til drapene på Eric Garner i New York og Michael Brown i Ferguson i 2014. President Donald Trump svarer på protestene med å hente fram den groveste retorikken fra hvit overmaktsideologi. Demonstrantene blir karakterisert som venstreradikale terrorister og anarkister og trues med drapslystne kamphunder, alt mens bevæpnete høyreekstremistiske grupper utnytter situasjonen og ildner til blodbad. I flere tilfeller har vanlige amerikanere grepet inn mot denne typen væpnete provokatører.