Høyprofilerte kjennere skal fra nå av bestemme over Facebooks retningslinjer:

Skaper egen domstol

HATPRAT: Her svarer Facebook-grunnleggeren Mark Zuckerberg på spørsmål om hatgruppers bruk av det sosiale nettverket, samt hvordan selskapet håndterer villende informasjon og falske nyheter, i Representantenes hus i USA. FOTO: CHIP SOMODEVILLA, GETTY IMAGES, AFP/NTB SCANPIX

NY VEI: Facebook vil regulere seg selv med en ny «høyesterett» for ytringer.

Hvordan balansere idealet å «gi folket makta», med å samtidig beskytte dem fra terrorisme, mobbing, desinformasjon og ekstremisme? Det var spørsmålet Mark Zuckerberg spurte seg selv på Facebook i 2018. Nå har sosiale medier-eieren funnet svar:

Tidligere i mai presenterte han den første halvparten av totalt 40 personer i et nytt oversiktsstyre, som framover skal fungere som en «høyesterett» for kontroversielle ytringer på plattformen. Rådet vil kun behandle saker Facebook allerede har sensurert, der klager ikke har vunnet fram gjennom eksisterende kanaler.

Blant de 20 som nå er på Facebooks lønningsliste, finner vi kjente navn som Helle Thorning-Schmidt, Danmarks tidligere statsminister, Alan Rusbridger, tidligere redaktør for den britiske avisa The Guardian, og den jemenittiske nobelprisvinneren Tawakkol Karman.

Utover det er styret en kjønnsbalansert liste med eksperter på menneskerettigheter og ytringsfrihet fra noen av verdens ledende institusjoner.

– Jeg forventer ikke at folk skal rope ‘Å, halleluja, disse folka er bra, dette blir en suksess’, sa Facebooks sjef for globale spørsmål, Nick Clegg, i et intervju med nyhetsbyrået Reuters tidligere denne måneden.

Suksessen vil først vise seg når rådet begynner å gå gjennom saker, noe de først vil begynne med i sommer, fortsatte Clegg.

Unngår press

Siden starten i 2004 har Facebook spredt seg til alle verdenshjørner med om lag 2,6 milliarder brukere.

Støtende innhold fjernes i dag både av mennesker og algoritmer. Zuckerberg har nylig bladd opp en halv milliard kroner i erstatning til opp mot 11.000 ansatte som har fått psykiske problemer av jobben.

Tidligere skandaler har også formet verdens gang: Spredningen av hatefulle ytringer på Facebook var en viktig del av det som førte til voldelige forfølgelser av Myanmars muslimske Rohingya-minoritet fra 2012 og utover. Konsulentselskapet Cambridge Analytica brukte en enorm datalekkasje fra Facebook til å påvirke presidentkampanjen til republikanerne Ted Cruz og Donald Trump i 2016, og angivelig også britenes exit fra EU.

Slike hendelser er hovedgrunnen til at Zuckerberg nå betaler 1,3 milliarder kroner for et uavhengig oversiktsråd med mandat til å overstyre sine egne og selskapets beslutninger. Det forteller Melanie Magin, førsteamanuensis i mediesosiologi ved NTNU, til Klassekampen.

– Den generelle kritikken mot Facebook er at de som en privat aktør selv begrenser kommunikasjon av brukere, og at dette gjøres av algoritmer ingen vet hvordan fungerer. Det kan være problematisk, sier hun.

Styrets funksjon minner om pressens egne ordninger i mange land, sånn som Pressens faglige utvalg i Norge. Forskjellen er at slike ordninger er skapt for en hel bransje innenfor nasjonens grenser, mens Facebook er et enkelt globalt selskap med tilnærmet monopol.

Interessekonflikt

Facebook unngår allerede redaktøransvar, fordi de som plattform ikke selv publiserer innhold.

Men det burde de, fordi det viktige er hvilket innhold brukerne får se, noe som bestemmes av selskapets algoritmer, sier Magin.

Ved å innføre en egen domstol, kan Facebook både unngå press om å gjøre algoritmene mer transparente og mer statlig regulering, mener hun.

På den andre siden kan regulering av stater med et tvilsomt forhold til ytringsfrihet kvele flyten av informasjon på nettet. Det vil Facebook unngå, skrev eksredaktør Rusbridger i en kronikk i mediet Medium om hvorfor han har valgt Facebook. Han har ikke besvart Klassekampens henvendelse om et intervju i saken.

Det store spørsmålet framover blir om styret vil ta beslutninger som går imot Facebooks økonomiske interesser, og om selskapet vil følge dem.

– At Facebook betaler for å regulere seg selv, kan skape interessekonflikter, selv om styrets medlemmer har de beste motiver, avslutter Magin.

Facebook har ikke rukket å besvare Klassekampens henvendelser om et intervju i saken.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene