Farmasøyt-giganter tviholder på patentmaktKorona-kur kan bli for dyr for fattige land

Kan havne bakerst i køen

MÅ VENTE: Verdens fattige land risikerer å ikke ha råd til medisiner og vaksiner mot korona hvis selskapene tviholder på sine patent­rettigheter. Her fra en matutdeling i Johannesburg i Sør-Afrika. FOTO: JEROME DELAY, AP/NTB SCANPIX

BITTER PILLE: WHO krever at alle land skal ha tilgang på rimelige medisiner og vaksiner mot korona. Farmasøytiske selskaper stritter imot, med god hjelp fra USA.

Koronakrisa overskygger det digitale årsmøtet til Verdens helseorganisasjon (WHO), som åpnet i går og avsluttes i dag.

I forkant har en rekke land sluttet seg til en resolusjon om pandemien, som tar til orde for at tilgangen til medisiner og vaksiner mot covid-19 skal være rettferdig fordelt mellom verdens land.

I uttalelsen sier FN-organet også at det haster å få fjernet hindringer mot en slik fordeling. Formuleringen sikter i klartekst til lukrative patentrettigheter som noen av verdens største farmasøytiske selskaper har sikret seg, og som kan føre til at regningen for en koronakur kan bli altfor stor særlig for verdens fattige land.

Tungt lobbyarbeid

Manuel Martin, rådgiver i Leger uten grenser, mener resolusjonen kunne vært enda klarere på dette spørsmålet.

– Jeg vet at mange land som presset på for en sterkere resolusjon, er noe skuffet, sier Martin.

Han påpeker også det påfallende i at et land som USA ikke har sluttet seg til erklæringen.

Ifølge Martin har USA drevet tung lobbyvirksomhet mot enhver ordlyd som kan tolkes som en oppfordring til å søke unntak fra dagens globale patentsystem for å sikre brei tilgang til medisiner og vaksiner.

«De liker ikke at folkehelsa settes over fortjeneste»

MANUEL MARTIN, RÅDGIVER I LEGER UTEN GRENSER

EU og Norge har støttet ideen om at en koronavaksine skal være et felles, offentlig gode for hele verden. Én mulig måte å sikre dette på er gjennom å opprette en «patentpool», slik WHO foreslår. Den foreslåtte ordningen, som innebærer at selskaper i fattige land kan få lisens til å produsere patenterte medisiner, er imidlertid frivillig.

Martin mener på sin side at en slik patentdeling må være bindende. Han trekker fram selskapet Gilead Sciences, som har utviklet koronamedikamentet Remdesivir, for å forklare hvorfor:

– De har utstedt frivillige lisenser til en rekke land. Det er likevel veldig viktig å nevne at dette utelater nesten 50 prosent av verdens befolkning, sier Martin.

Folkehelse vs. fortjeneste

Martin legger til at avtalene er svært restriktive, ikke minst når det gjelder hvilke land selskapene som har fått lisens, kan eksportere til. Dette tror han skyldes at de store medisinske konsernene selv vil sikre seg markeder i høy- og mellominntektsland.

– Dette viser bare at disse frivillige tiltakene fra et selskap ikke er nok. Vi må ha påbud om deling.

– Hvorfor har land som USA og Storbritannia jobbet mot patentdeling?

– Fordi de er vertsland for noen veldig store farmasøytiske selskaper. De beskytter ofte interessene til disse selskapene, ofte til og med på bekostning av sin egen befolkning, svarer Martin.

Wall Street-analytikere har anslått overfor Reuters at koronamedisinen til tidligere nevnte Gilead Sciences kan komme til å koste 4000 dollar per pasient, eller mer.

– Er selskapene bare redde for å ikke tjene så mye som de kunne ha gjort?

– Jeg tror det handler om noe mer. Ja, de farmasøytiske selskapene håper å tjene penger på covid-19-medisiner og -vaksiner. Men jeg tror det bare er en del av historien, sier Martin.

– Det som er langt viktigere, er den presedensen som settes når folkehelsa settes over fortjeneste og patentrettigheter. Det er dette de ikke liker.

Martin viser til hva som skjedde under hiv-epidemien, da det ble innført unntaksmuligheter i det internasjonale patentsystemet fordi man så at medisinene var overpriset av selskaper med monopolmakt.

Siden har selskapene kjempet mot det de anser som en uthuling av deres rettigheter.

– De er redde for at i framtida, når en annen medisin kommer ut til et ublu prisnivå, vil land vise til erfaringene fra koronaviruset og si: «Vel, dette er enda en folkehelsekrise, og denne medisinen og vaksinen er for dyr».

Folkevaksine

Forrige uke stilte 140 ledende skikkelser i verden seg bak et opprop som krever en «folkevaksine» mot korona.

Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa, som også leder Den afrikanske union (AU), er blant de sentrale lederne i oppropet og støtter kravet om at patentdeling skal være påbudt som en del av den globale kampen mot korona.

Martin mener den globale folkehelsa står på spill dersom selskapene lykkes med å monopolisere medisinene og vaksinene.

Framfor å samarbeide på tvers av land for å sikre rimeligst og breiest mulig tilgang, kan de største farmasøytiske selskapene i land som USA og Storbritannia sitte igjen som vinnerne.

– Hvis disse selskapene får monopol, vil hele verden bli utestengt til fordel for enkeltland. Det er uakseptabelt, sier Martin.

MÅ VENTE: Verdens fattige land risikerer å ikke ha råd til medisiner og vaksiner mot korona hvis selskapene tviholder på sine patent­rettigheter. Her fra en matutdeling i Johannesburg i Sør-Afrika. FOTO: JEROME DELAY, AP/NTB SCANPIX
MAFIAENS NEMESIS: Lirio Abbate unnslapp et attentatforsøk fra mafiaen i 2007, og har levd med politibeskyttelse siden. Journalisten er uroet over hvordan kriminelle i Italia utnytter koronakrisa.
SISTE STOPP: Mafiaen i Italia kan komme styrket ut av koronakrisa, som har kostet over 30.000 italienere livet. Her fra en kirke ved Bergamo i mars. FOTO: PIERO CRUCIATTI, AFP/NTB SCANPIX
KRIGSDANS: Elon Musk er på krigsstien mot koronastengingen. Her under en Tesla-avduking i Shanghai i Kina i januar. FOTO: AFP/NTB SCANPIX
Serie

Pandemiprofitører

Hvem tjener på koronapandemien?

Kapp­løp om kur

En rekke selskaper i verden holder på å utvikle medisiner og vaksine mot korona. Her er noen av aktørene:

  • Tyske BioNTech og amerikanske Pfizer samarbeider om utvikling og distribusjon av en koronavaksine og har innledet testing av fire vaksinekandidater. De første resultatene er ventet i mai eller juni.
  • Vancouver-baserte CytoDyn, som har spesialisert seg på hiv og visse krefttyper, tester nå en av sine medisiner på koronapasienter i håp om å få den godkjent til bruk mot covid-19.
  • California-baserte Gilead Sciences har satt av opp mot én milliard dollar til utvikling av koronamedisinen Remdesivir, og har utført flere faser av testing. Selskapet har tidligere utviklet en kur mot hepatitt C, som kostet 1000 dollar per pille.
  • Den britiske farmasøytgiganten GlaxoSmithKlinejobber blant annet med franske Sanofi for å utvikle en vaksinekandidat mot korona. Selskapet har også investert 250 millioner dollar i selskapet Vir Biotechnology for å utvikle behandlingsmetoder mot covid-19.
  • Bioteknologiselskapet Moderna har sikret seg 483 millioner dollar fra USAs myndigheter for å lage en koronavaksine. Selskapet har også fått midler fra den Oslo-baserte stiftelsen Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (Cepi).
Du kan bla til neste sideBla med piltastene