Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Leieboernes kamper i 1930-årene ga dem styrkede rettigheter, men fortsatt diskrimineres leietagere i boligmarkedet.

Da Vaterlandskongen falt

VATERLANDSKONGENS UNDERSÅTTER: Mor og barn i en av Braathens gårder. Forholdene i leiegårdene kunne rett og slett være svært kummerlige. FOTO: Boysen/Berggrav. Privat eie

Med ett slag er leieboeraksjoner blitt et hyperaktuelt tema. Den verdensomspennende økonomiske krisen som rammer millioner av leieboere, gjør det umulig for mange å betale husleia. Hva gjør man da? Oppfordringen fra aksjonsledelsen i staten New York lyder: «So, if we can’t pay, let’s not pay, together!» På 1930-tallet stod leieboere i Oslo i en tilsvarende situasjon. Også den gangen ble svaret husleiestreik. Denne beretningen er hentet fra biografien «Carsten Boysen. En rettferdig boligpolitikk» som nylig utkom i bokform. Carsten Boysen (1906–1996) var en boligpolitisk strateg og virket både som aktivist, boligpolitiker, organisator og forsker. Som nyutdannet arkitekt i 1932 stilte han seg i spissen for det skulle bli landets største leieboeropprør.