I krisetider ser vi tydelig hvem som utfører samfunnskritiske oppgaver. Det er ikke direktører og aviskommentatorer og filosofer, og slett ikke aksjemeglere og børsspekulanter. Førstelinja er helsepersonell, butikkansatte, lærere, reinholdere, de som tømmer søpla vår, de som kjører buss og T-bane – ikke minst de som på verkstedet sørger for at buss og tog og T-bane faktisk går – taxisjåførene, elektrikerne, bygningsarbeiderne. Alle som driver manuelt arbeid. Det er alle disse yrkesgruppene et samfunn i krise ikke kan greie seg uten, ikke folk med såkalt «høyere utdanning». Hva gjorde forresten fire års skolegang og læretid for å bli elektriker eller murer til «lavere utdanning»?