165

Kringla Heimsins27. april 2020

Den «antoninske pesten», oppkalt etter keiser Marcus Aurelius Antoninus, slo til i Romerriket. Til Rom kom den med soldater som vendte hjem fra felttog i Midtøsten. Ni år senere brøt epidemien ut igjen, og forårsaket ifølge historikeren Dio Cassius opptil 2000 døde om dagen i Rom. Det er anslått at så mange som fem millioner kan ha dødd av sykdommen.

Pest og uår

Kringla HeimsinsSenantikkenFrans-Arne Stylegar27. april 2020

FORLATT: Ødegården Sosteli i Agder er blant gårdene som viser tegn på en sterk tilbakegang i åkerbruk rundt 550 e.Kr. FOTO: MORTEN TEINUM/VISIT SØRLANDET

Forlatte gårder fra midten av 500-tallet tyder på at den justinianske pesten også kan ha nådd Norge.

Samtidskildene beskriver først og fremst den justinianske pestens herjinger i det østlige Middelhavet, men det har lenge vært antatt at epidemien også rammet Europa. I de senere år har man fått syn for segn: På gravplasser fra denne tiden, både sør i Tyskland og i Frankrike, har man påvist DNA fra pestbakterien Yersinia pestis hos flere av de gravlagte. Men hva med Norden – og Norge?

Myndighetene ønsker å begrense muligheten for hjemmeundervisning av egne barn. Det er uheldig.

Våre, eller statens barn?

KronikkGeir Engdahl, tidligere lektor, Fredrikstad27. april 2020

HJEMME BEST: Det er vi foresatte som er pliktet å sørge for våre barns utdanning. Da er det ironisk at regjeringen vil gjøre terskelen for hjemmeundervisning høyere, skriver forfatteren. FOTO: ANNIKEN C. MOHR

I dag åpnes grunnskolen for landets første- til fjerdeklassinger. En betydelig andel foreldre er engstelige for å sende barna sine tilbake til skolen, enkelte vurderer å undervise sine egne barn for en periode. Selv om hjemmeundervisning av egne barn er lovlig, er det likevel lite utbredt i Norge. Covid-19 har ført til at flere har fått opp øynene for dette, men nå ser det dessverre ut til at myndighetene ønsker å begrense denne muligheten betraktelig.