Jonas Gahr Støre foreslår å gi WHO inngripende fullmakter etter koronakrisa:

– Når ett land er svakt, blir alle land sårbare

ÅPEN ØKONOMI: Ap-leder Jonas Gahr Støre, her ved Sognsvann i Oslo, er opptatt av å si at inter­nasjonal handel og en sterk velferdsstat ikke er motsetninger – og tar et oppgjør med Rødt, Frp og Senterpartiet. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

SAMARBEID: Jonas Gahr Støre advarer mot å la koronakrisa bli et påskudd for å svekke internasjonalt samarbeid. Norge er avhengig av internasjonal handel, sier Ap-lederen.

Jonas Gahr Støre har en høne å plukke. Han har syklet opp til Sognsvann sammen med rådgiveren sin i ens ærend: å fortelle Klassekampen at Per-Willy Amundsen i Frp og Mímir Kristjánsson i Rødt tar feil. Den nære samarbeidspartneren Senterpartiet er også «på villspor».

Det dreier seg om nasjonalstaten, og om velferdsstaten. Støre vil ta et oppgjør med det han mener er en forestilling om at velferden kan sikres om Norge stenger grensene. Det er heller tvert imot, sier Støre:

– Norge har kanskje verdens mest åpne økonomi, og verdens mest utviklede velferdsstat. Det er ingen motsetning, tvert imot mener jeg at det er en klar sammenheng, sier han.

– De to henger sammen. Hvis vi opplever at økonomien lukker seg, så kommer vi ikke til å få en sterk velferdsstat, legger han til.

Og gjentar poenget mist seks ganger i løpet av intervjuet.

Advarer mot nasjonalisme

Koronapandemien har skapt både en helsekrise og en dyp økonomisk krise, verden over. Ap-lederen er opptatt av sosialdemokratisk ideologi i krisepolitikken og hvilken retning Arbeiderpartiet kan peke ut for landet. Han drar linjene tilbake til etterkrigstida og gjenoppbyggingen av Norge.

– Det har vært en svakhet ved norsk politisk debatt at vi har sett den norske modellen som helt uavhengig av hva som skjer i verden rundt oss. Etter andre verdenskrig hadde Norge en åpen økonomi og samtidig en veldig sterk fordelingspolitikk internt. Det har gjort at Norge har klart å håndtere det globale samfunnet, sier Støre.

Han sier han derfor vil «advare mot dem som nå sier farvel til globalt samarbeid».

– Etter en krise kommer det jo en mulighet for framveksten av nasjonalistiske og autoritære stemmer, det har vi sett før, men det er også en mulighet for å forbedre det internasjonale samarbeidet.

– Men er det noen særlig motstand mot internasjonal handel i norsk politikk?

– Jeg hører jo fra Frp og fra Rødt, og delvis Senterpartiet, at nå kan vi ta et oppgjør med åpen verdensøkonomi og handel, og at det er nasjonalstaten som er vårt viktigste redskap. Det siste er jeg enig i, men den norske staten har jo blitt sterk gjennom nasjonal politikk og gjennom arbeid og inntekter vi har fått gjennom internasjonalt samarbeid. Vi har det beste velferdssamfunnet i verden fordi vi har en åpen økonomi.

Mer aktiv stat

– Nå skjer det et ganske stort skifte internasjonalt, i alle fall i den engelskspråklige offentligheten, der flere tar til orde for en større statlig rolle i økonomien. Det vi si mer nasjonalstat, vil det ikke?

– Helt selvsagt. Jeg mener at det absolutt er grunn til at Norge bør ha en mer aktiv statlig næringspolitikk. Vi bør ha sterkere signaler til det offentlige og til det private om hva samfunnet ønsker at skal utvikles. Men andre land diskuterer nå om de skal gjøre det de nordiske landene har gjort i femti år. Det viser seg nå at i land med små forskjeller er tilliten høy, og det gir bedre motstandskraft i et samfunn.

– Når du snakker om motstanden mot en åpen økonomi, så snakker du vel egentlig om motstanden mot EØS-medlemskapet?

– Jeg tenker på EØS, som er avtalen for handelen med landene som står oss nærmest, men jeg tenker også på det internasjonale samarbeidet om helse og bekjempelse av pandemier. På disse områdene trenger vi jo mye sterkere samarbeid. Troa på at vi beskytter oss mot smitte ved grensekontroll, det er rett og slett feil. Grensekontroll bør vi ha muligheten til, og vi har også ansvaret for kontroll av våre egne grenser. Men det vi ser nå, er at utbredelsen av denne smitten handler mer om hva kineserne gjorde i fjor høst og i vinter, sier Støre.

Vil granske Kinas rolle

Kina har fått både kritikk og ros for måten landet håndterte koronaviruset på. Myndighetene la først lokk på nyheten om det nye viruset, men snudde fullstendig og stengte ned store deler av landet. Støre mener den internasjonale responsen på krisa, og Kinas rolle, bør være en del av granskingen som norske myndigheter skal gjennomføre.

– Vi har spilt inn til mandatet at de som jobber med granskingen, også må se på hvordan det internasjonale samarbeidet har fungert i krisa. Hva gjorde Kina under utbruddet? De gjorde åpenbart mye rett da de begynte å jobbe med det, men det var helt klart en startfase der ting ikke var som det skal, sier Ap-lederen.

Støre ønsker at norske myndigheter begynner å jobbe med «innspill til hvordan internasjonal beredskap mot smitte kan styrkes». Han trekker fram sine to år som stabssjef i Verdens helseorganisasjon (WHO) og sier at organisasjonen kan styrkes betraktelig om medlemslandene er villige. Støre vil bruke kraftige økonomiske virkemidler for å få det til.

– Til nå har mange av forpliktelsene i Verdensbanken og Pengefondet handlet om at land må privatisere. Det mener jeg er en dårlig idé. Jeg foreslår at det lages betingelser i det internasjonale systemet, slik at det å få støtte fra Verdensbanken og Pengefondet er betinget av at land deler data rundt smitte og utbrudd i befolkningen, sier han.

– Har andre fremmet disse ideene, er dette forslag som finnes på agendaen?

«Vi bør diskutere om WHO skal få større fullmakter til å skaffe seg informasjon tidlig i en epidemi»

JONAS GAHR STØRE, AP-LEDER

– Nei, men det er ideer som følger av de samtalene jeg nå har med mine kontakter innen internasjonal helsepolitikk de siste 20 årene. Vi ser store mangler i dag. Ta for eksempel USA, som har noen av de mest avanserte helseinstitusjonene i verden. De er betydelig svekket de siste tjue årene fordi den amerikanske staten har kuttet i bevilgningene og kapasiteten.

– Forholdet mellom USA og Kina er et akutt spørsmål i det internasjonale samarbeidet. Kineserne påvirker WHO, og det gjør amerikanerne også. Er ikke det foruroligende?

– Ja, det er foruroligende, men la oss skille mellom hva som er nødvendig evaluering og hva som er spill. WHO er ikke perfekt. Medlemslandene bør sikre at WHO evaluerer krisa. Jeg mener vi bør diskutere om WHO skal få større fullmakter til å skaffe seg informasjon tidlig i en epidemi.

– Inspeksjonsmyndighet, slik som våpenkontrollørene?

– For eksempel. Det har vi forhandlet fram når det gjelder oppfølging av nedrustningsavtaler, nemlig at inspektører kan komme inn i land for å kontrollere. Og det vi ser nå, er en påminnelse om at når ett land er svakt på smittevern, så blir alle land sårbare.

Må ha bedre beredskap

Arbeiderpartiet har allerede kritisert kriseberedskapen og den store mangelen på smittevernutstyr i Norge. Støre trekker fram en rekke punkter han mener granskingskommisjonen bør se på, og har allerede noen konklusjoner klare:

– Lærdommen fra denne krisa er at vi trenger å bygge bedre beredskap. Flere lagre av alt fra mat til viktig medisinsk utstyr, sier han.

Han mener regjeringen må svare for konsekvensene av å ha svekket Folkehelseinstituttet gjennom kutt i bevilgningene. Dette er ett av temaene som kommer inn i mandatet til granskingskommisjonen.

– Hvor langt tilbake i tid bør granskingen nasjonalt gå?

– Det bør være uten tidsbegrensning. Vi går tilbake i tid for å lære. Men det er klart, det viktigste er hvor forberedt vi var høsten 2019, sier Støre.

Fredag ble mandatet for granskingskommisjonen klart. Kommisjonen skal granske den norske responsen, men også «vurdere erfaringene med internasjonalt og regionalt samarbeid og vurdere behov for tiltak for å få samarbeidet til å fungere bedre». Det siste er etter forslag fra Arbeiderpartiet.

Jonas Gahr Støre har en høne å plukke. Han har syklet opp til Sognsvann sammen med rådgiveren sin i ens ærend: å fortelle Klassekampen at Per-Willy Amundsen i Frp og Mímir Kristjánsson i Rødt tar feil. Den nære samarbeidspartneren Senterpartiet er også «på villspor».

Det dreier seg om nasjonalstaten, og om velferdsstaten. Støre vil ta et oppgjør med det han mener er en forestilling om at velferden kan sikres om Norge stenger grensene. Det er heller tvert imot, sier Støre:

– Norge har kanskje verdens mest åpne økonomi, og verdens mest utviklede velferdsstat. Det er ingen motsetning, tvert imot så mener jeg at det er en klar sammenheng, sier han.

– De to henger sammen. Hvis vi opplever at økonomien lukker seg, så kommer vi ikke til å få en sterk velferdsstat, legger han til.

Og gjentar poenget mist seks ganger i løpet av intervjuet.

Advarer mot nasjonalisme

Koronapandemien har skapt både en helsekrise og en dyp økonomisk krise, verden over. Ap-lederen er opptatt av sosialdemokratisk ideologi i krisepolitikken og hvilken retning Arbeiderpartiet kan peke ut for landet. Han drar linjene tilbake til etterkrigstida og gjenoppbyggingen av Norge.

– Det har vært en svakhet ved norsk politisk debatt at vi har sett den norske modellen som helt uavhengig av hva som skjer i verden rundt oss. Etter andre verdenskrig hadde Norge en åpen økonomi og samtidig en veldig sterk fordelingspolitikk internt. Det har gjort at Norge har klart å håndtere det globale samfunnet, sier Støre.

Han sier han derfor vil «advare mot dem som nå sier farvel til globalt samarbeid».

– Etter en krise kommer det jo en mulighet for framveksten av nasjonalistiske og autoritære stemmer, det har vi sett før, men det er også en mulighet for å forbedre det internasjonale samarbeidet, sier han.

– Men er det noen særlig motstand mot internasjonal handel i norsk politikk?

– Jeg hører jo fra Frp og fra Rødt, og delvis Senterpartiet, at nå kan vi ta et oppgjør med åpen verdensøkonomi og handel, og at det er nasjonalstaten som er vårt viktigste redskap. Det siste er jeg enig i, men den norske staten har jo blitt sterk gjennom nasjonal politikk og gjennom arbeid og inntekter vi har fått gjennom internasjonalt samarbeid. Vi har det beste velferdssamfunnet i verden fordi vi har en åpen økonomi.

Mer aktiv stat

– Nå skjer det et ganske stort skifte internasjonalt, i alle fall i den engelskspråklige offentligheten, der flere tar til orde for en større statlig rolle i økonomien. Det vi si mer nasjonalstat, vil det ikke?

– Helt selvsagt. Jeg mener at det absolutt er grunn til at Norge bør ha en mer aktiv statlig næringspolitikk. Vi bør ha sterkere signaler til det offentlige og til det private om hva samfunnet ønsker at skal utvikles. Men andre land diskuterer nå om de skal gjøre det de nordiske landene har gjort i femti år. Det viser seg nå at i land med små forskjeller er tilliten høy, og det gir bedre motstandskraft i et samfunn.

– Når du snakker om motstanden mot en åpen økonomi, så snakker du vel egentlig om motstanden mot EØS-medlemskapet?

– Jeg tenker på EØS, som er avtalen for handelen med landene som står oss nærmest, men jeg tenker også på det internasjonale samarbeidet om helse og bekjempelse av pandemier. På disse områdene trenger vi jo mye sterkere samarbeid. Troa på at vi beskytter oss mot smitte ved grensekontroll, det er rett og slett feil. Grensekontroll bør vi ha muligheten til, og vi har også ansvaret for kontroll av våre egne grenser. Men det vi ser nå, er at utbredelsen av denne smitten handler mer om hva kineserne gjorde i fjor høst og i vinter, sier Støre.

Vil granske Kinas rolle

Kina har fått både kritikk og ros for måten landet håndterte koronaviruset på. Myndighetene la først lokk på nyheten om det nye viruset, men snudde fullstendig og stengte ned store deler av landet. Støre mener den internasjonale responsen på krisa, og Kinas rolle, bør være en del av granskingen som norske myndigheter skal gjennomføre.

– Vi har spilt inn til mandatet at de som jobber med granskingen, også må se på hvordan det internasjonale samarbeidet har fungert i krisa. Hva gjorde Kina under utbruddet? De gjorde åpenbart mye rett da de begynte å jobbe med det, men det var helt klart en startfase der ting ikke var som det skal, sier Ap-lederen.

Støre ønsker at norske myndigheter begynner å jobbe med «innspill til hvordan internasjonal beredskap mot smitte kan styrkes». Han trekker fram sine to år som stabssjef i Verdens helseorganisasjon (WHO) og sier at organisasjonen kan styrkes betraktelig om medlemslandene er villige. Støre vil bruke kraftige økonomiske virkemidler for å få det til.

– Til nå har mange av forpliktelsene i Verdensbanken og Pengefondet handlet om at land må privatisere. Det mener jeg er en dårlig idé. Jeg foreslår at det lages betingelser i det internasjonale systemet, slik at det å få støtte fra Verdensbanken og Pengefondet er betinget av at land deler data rundt smitte og utbrudd i befolkningen, sier han.

– Har andre fremmet disse ideene, er dette forslag som finnes på agendaen?

– Nei, men det er ideer som følger av de samtalene jeg nå har med mine kontakter innen internasjonal helsepolitikk de siste 20 årene. Vi ser store mangler i dag. Ta for eksempel USA, som har noen av de mest avanserte helseinstitusjonene i verden. De er betydelig svekket de siste tjue årene fordi den amerikanske staten har kuttet i bevilgningene og kapasiteten.

– Forholdet mellom USA og Kina er et akutt spørsmål i det internasjonale samarbeidet. Kineserne påvirker WHO, og det gjør amerikanerne også. Er ikke det foruroligende?

– Jo, det er foruroligende, men la oss skille mellom hva som er nødvendig evaluering og hva som er spill. WHO er ikke perfekt. Medlemslandene bør sikre at WHO evaluerer krisa. Jeg mener vi bør diskutere om WHO skal få større fullmakter til å skaffe seg informasjon tidlig i en epidemi.

– Inspeksjonsmyndighet, slik som våpenkontrollørene?

– For eksempel. Det har vi forhandlet fram når det gjelder oppfølging av nedrustningsavtaler, nemlig at inspektører kan komme inn i land for å kontrollere. Og det vi ser nå, er en påminnelse om at når ett land er svakt på smittevern, så blir alle land sårbare.

Må ha bedre beredskap

Arbeiderpartiet har allerede kritisert kriseberedskapen og den store mangelen på smittevernutstyr i Norge. Støre trekker fram en rekke punkter han mener granskingskommisjonen bør se på, og har allerede noen konklusjoner klare:

– Lærdommen fra denne krisa er at vi trenger å bygge bedre beredskap. Flere lagre av alt fra mat til viktig medisinsk utstyr, sier han.

Han mener regjeringen må svare for konsekvensene av å ha svekket Folkehelseinstituttet gjennom kutt i bevilgningene. Dette er ett av temaene som kommer inn i mandatet til granskingskommisjonen.

– Hvor langt tilbake i tid bør granskingen nasjonalt gå?

– Det bør være uten tidsbegrensning. Vi går tilbake i tid for å lære. Men det er klart, det viktigste er hvor forberedt vi var høsten 2019, sier Støre.

Fredag ble mandatet for granskingskommisjonen klart. Kommisjonen skal granske den norske responsen, men også «vurdere erfaringene med internasjonalt og regionalt samarbeid og vurdere behov for tiltak for å få samarbeidet til å fungere bedre». Det siste er etter forslag fra Arbeiderpartiet.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene