Denne uken har vi fulgt rettssaken på Gjøvik, hvor en far er siktet for å ha forgrepet seg på og tatt livet av sin egen sønn. En far som en gang ble godkjent av norske adopsjonsmyndigheter. I likhet med drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) i fjor, skjer Kapp-drapet etter en adopsjon på 2000-tallet. Men det er mange flere saker som ikke har sett dagens lys. Hvorfor går det noen ganger så galt?
Kirsebærplukking i Kina
I undervisning omkildekritikk advares det ofte mot «kirsebærplukking», at en bare legger fram fakta som understøtter én bestemt oppfatning – samtidig som en overser informasjon som måtte peke i en annen retning. Rapporten fra Associated Press (AP) om Kina og koronapandemien som Bjørgulv Braanen parafraserer i en kommentar 18. april, er i utgangspunktet mer allsidig enn dette. Det forhindrer ikke at de trekker en bombastisk konklusjon basert på ett håndplukket «kirsebær»: Først 20. januar trådte Kinas president Xi Jinping fram med en offentlig appell om farene. Hvis offentligheten hadde blitt advart en uke tidligere, hevdes det, ville antallet smittede kunnet bli «redusert med opptil to tredeler». Den politiske konklusjonen er dramatisk. Ifølge AP kan denne forsinkelsen «støtte Trumps anklage om at den kinesiske regjeringens hemmelighold forhindret verdens respons på viruset».