Det skal sies med én gang: det kan ikke være lett å skulle fronte Arbeiderpartiets innvandringspolitikk. Først og fremst fordi den ikke eksisterer. Partiet har åpenbart bestemt seg for å konsentrere seg om asylpolitikk, og så overlate til FN å bestemme hvem som kommer under betegnelsen «kvoteflyktninger». Altså de dobbelt ære være godkjente verdig trengende. Om jeg ikke tar helt feil, så har vi i tillegg laget et ekstra nåløye, i og med begrensning i antall. Her skal det være vår «evne» til å ta imot flyktninger som bestemmer, ikke flyktningers behov.